SIU har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning

Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning

Kunnskapsdepartementet ønsker å belønne godt arbeid med utdanningskvalitet og inspirere til slikt utviklingsarbeid. Derfor er det en million å vinne for det fagmiljøet som har fått de aller beste resultatene av sitt systematiske arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine.

Erasmus+: Rekordstore midlar er lyst ut

Den samla utlysinga i Erasmus+ for 2019 er større enn nokon gong, med bortimot 30 milliardar kroner til tiltak innan...

Publisert: 12.11.2018

Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2018

Diku mottok 15 nominasjoner fordelt på syv institusjoner.

Juryens begrunnelser

Vinner 2018: ePraksis.no

Høgskulen Vestlandet

Juryen presenterer med glede vinneren av utdanningskvalitetsprisen 2018. Tiltaket hever kvaliteten på laboratoriepraksis for bioingeniørstudenter. Den åpne nettportalen ePraksis.no samler informasjon om praksisstudiene og ulike e-læringsressurser som benyttes i praksisundervisningen.

Portalen består av e-læringsverktøy til de ni medisinske laboratoriefagene ved utdanningen og inneholder: (1) korte informative YouTube-videoer om prinsipper, verktøy, instrumenter og programmer, (2) digitale kunnskapstester, (3) case der studentene kan teste kunnskap og læringsutbytte, og (4) all nødvendig informasjon om praksisstudiene eksternt på laboratoriene i HelseVest RHF samt undervisningen på laboratoriene internt ved HVL.

Interne laboratoriekurs og eksterne praksisstudier skal utgjøre minimum 35 % av den treårige utdanningen. På medisinske laboratorier benyttes ofte avansert automatisert instrumentering og studentene hadde før innføring av ePraksis.no kun begrenset adgang til informasjon om håndtering av disse instrumentene i forkant av praksisstudiene. På grunn av større studenttall og flere praksisarenaer har Høgskulen Vestlandet siden 2015 tatt i bruk blended learning og omvendt undervisning i bioingeniørenes praksisstudier.

Verdien i denne omleggingen ligger ikke i at det fysiske og virtuelle klasserommet er to separate opplevelser, men i kombinasjonen. Undervisningsmodellen bak ePraksis.no legger derfor opp til at lærerne utformer preundervisningsaktiviteter, hvor studentene tilegner seg teoretisk kunnskap i det portalen. Den digitale aktiviteten kombineres med en kort digital kunnskapstest, slik at studentene går til det fysiske klasserommet (laboratoriet) med vurdering av oppnådd kunnskap.

Tiltaket er utviklet i samarbeid med de eksterne praksisveilederne, slik at arbeidsplassene der studentene har praksis og senere skal utøve yrket sitt, sørger for at læringsressursene og opplæringen er relevant. Studentene inkluderes i tiltaket på en svært god og forbilledlig måte. De har vært involvert i hele utviklingen ikke bare gjennom tilbakemeldinger og evalueringer. Noen studenter har publisert en fagartikkel om prosjektet, noen har produsert kortfilmer, som nå er tilgjengelige som læringsressurser i portalen.

ePraksis.no effektiviserer og forenkler arbeidet til både underviserne og praksisveilederne, og forbedrer informasjonsflyten mellom studenten, lærestedet og praksisarenaen. ePraksis.no er nå en integrert del av undervisningen i alle de medisinske laboratorieemnene ved bioingeniørutdanningen på Høgskulen Vestlandet. Prosjektet har potensielt stor overføringsverdi til andre laboratoriefag, og portalen kommer bioingeniørutdanninger i hele landet til gode ettersom den er åpent tilgjengelig.

Juryen vil understreke at dette er et pedagogisk forankret, godt fundert og gjennomført blended learning-tiltak med eksemplarisk bruk av de ulike læringsformene på de best egnede arenaene. Tiltaket benytter velvalgte teknologiske løsninger i kombinasjon med solid pedagogikk. Det er utviklet i nært samarbeid med studentene og bygger på deres kompetanse i og interesse for teknologi for, å gi dem bedre undervisning. Institusjonen har både gjort bruk av eksisterende universitetspedagogisk kunnskapsgrunnlag og lært av erfaringene som er gjort gjennom prosjektet.

Prosjekt Designkontor

OsloMet – storbyuniversitetet

I bachelorstudiet i produktdesign ved OsloMet blir alle bachelorstudenter fordelt på ulike «Designkontor» med representanter fra hvert av de tre årstrinnene. Gruppene arbeider etter prinsippene fra problembasert læring, De får reelle oppdrag fra eksterne oppdragsgivere i næringslivet, offentlig sektor eller ulike organisasjoner, og oppdragsgiverne stiller med kontaktpersoner inn i prosjektene. Oppdraget kan være et produkt en prototyp eller et design. I hver gruppe er førsteårsstudentene «lærlinger», andreårsstudentene er designere og tredjeårsstudentene er prosjektledere.

Metoden motvirker frafall og har god læringseffekt. Tiltaket har også en klart positiv effekt både på det faglige og sosiale studiemiljøet. Juryen mener det er et godt dokumentert behov for dette arbeidet med å koble teori og praksis. Samarbeid i grupper på tvers av årstrinn med ulike roller, er et viktig kvalitetstrekk ved tiltaket: Studentene starter i en rolle som lærling og ender som prosjektledere, noe som understreker den veksten de skal gå igjennom. Designkontoret støtter også utviklingen av studentenes faglige identitet.

Juryen vil framheve samarbeidsaspektet i prosjektet, mellom studentene, mellom studenter og ansatte, og ikke minst det velstrukturerte samarbeidet med arbeidslivet. Den internasjonal faglig konteksten er godt satt sammen og har god innvirkning på studiet. Juryen kunne ønske seg at kunnskapsbasen for tiltaket var bedre dokumentert og drøftet.

Advanced learning through peer mentoring

NMBU

Dette er en modell som legger til rette for at teoretisk kunnskap kobles til praksissituasjoner for å utvikle kjernekompetanse og forbedre læringsutbytte. Modellen er utviklet ved masterprogrammet Entrepreneurship and Innovation. Den bygger på medstudentveiledning i tverrdisiplinære team som utarbeider en forretningsplan basert på en genuin utfordring i dialog med interessenter i relevante virksomheter. Sammen med erfarne medstudenter i mentorrolle får studentene testet kunnskapen sin, reflektert rundt sine erfaringer og prøvd ut kreative løsninger.

Modellen har vært i bruk siden 2014, og har medvirket til utviklingen av et nasjonalt mentorprosjekt med deltakere fra fem høyere utdanningsinstitusjoner. Juryen vil trekke fram at den har et robust format og er godt dokumentert. Den har solid forankring i pedagogisk teori, er utviklet i samarbeid mellom fagansatte og studenter, og er videreutviklet og er justert gjennom flere års bruk.

Juryen mener tiltaket er godt organisert og forankret i organisasjonen. Det er positivt at modellen er trukket inn i undervisningen på NMBUs kurs i UH-pedagogikk. Dokumentasjonen av bedret læringskvalitet kunne vært mer konkret med tanke på resultatene.

Entreprenørskolen

NTNU

NTNUs Entreprenørskole ble grunnlagt i 2003 og er et toårig masterprogram innen entreprenørskap. Fagplanen er tverrfaglig og praktisk, og gir studentene et akademisk grunnlag innen emner som strategi, økonomi og forretningsutvikling, samtidig som studentene starter sine egne teknologi- og kunnskapsbedrifter. Studiet bygger på prinsipper innen aksjonsbasert læring: Studentene lærer gjennom egne erfaringer som entreprenører, fremfor å kun lære om det å være entreprenører. Håndtering av reelle problemer og hendelser er et sentralt element i utdanningen. Opptak til studiet skjer med bakgrunn i ingeniørfag, realfag, humaniora og samfunnsvitenskapelige fag. Slik får studentene en bedre forståelse av sin egen fagkompetanse og forutsetningene for tverrfaglig samarbeid.

Metodene og resultatene fra NTNUs Entreprenørskole ledet dette fram til tildeling av senter for fremragende utdanning i 2016 (Engage SFU). Juryen ser at dette er et stort og ambisiøst prosjekt som er godt fundert i et dokumentert behov og forskning. Studentenes tilfredshet er svært høy. Tiltaket har vært under utvikling i 15 år. Det har skapt kandidater som ikke bare er attraktive i arbeidslivet, men som er med på å videreutvikle praksisplassene sine. Entreprenørskolen har også skapt en rekke gründer-bedrifter.

Entreprenørskolen bygger på en solid kunnskapsbase, både faglig og universitetspedagogisk, og er knyttet til sentrale fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Juryen vil understreke at praksisfellesskapet er et viktig aspekt. Det er svært positivt at studentene gjøres til ressurser for hverandre og at deres egne ideer får rom. Entreprenørskapsskolen var svært nyskapende ved etablering, og har utviklet seg gjennom 15 år, men er i mindre grad nyskapende i dag. Mange suksessrike studentbedrifter, sammen med fornøyde studenter, fremheves som viktige resultat. Juryen etterlyser en diskusjon av forholdet mellom resultater i form av studentbedriftenes kommersielle utvikling og forhold knyttet til utdanningskvalitet.

Vernepleiens kjerneroller

Høgskolen i Molde

Søknaden bygger på at det er utarbeidet en lærebok for vernepleierstudenter. Vernepleieres arbeidsområde er sammensatt av mange fag og erfaringer fra ulike arenaer. Vernepleiere samarbeider også med en rekke andre profesjonelle tjenesteytere. Det mest sentrale målet var å utvikle en faglig plattform som kan bidra til en skape helet og tydeliggjøre vernepleieres praksistilnærming. Boka, Vernepleierens kjerneroller, ble utgitt i 2016, og refleksjonsmodellen, som er beskrevet i boka, anvendes nå ved ni av de elleve vernepleierutdanningene i Norge. Den brukes også i videreutdanning i miljøarbeid og habilitering.

Vernepleiens kjerneroller benytter refleksjonsmodellen til å koble teorien i faget til studentenes praksis under studiet og i sin senere yrkesutøvelse. Juryen ser det er tydelig at boka er viktig for vernepleiernes profesjon og utdanningen.

Den store utbredelsen av boka og rammeverket er positiv og tyder på at det har vært et genuint behov for en publikasjon som beskriver og drøfter disse rollene, men det er ikke tydelig hvordan boka har påvirket undervisningsutviklingen. Videre vil det være vanskelig å overføre erfaringene fra dette tiltaket til andre fag. Juryen skulle også gjerne sett at utviklingen var tydeligere forankret i et samarbeid med studenter.

Den elektroniske ingeniørstigen

NTNU

Den elektroniske ingeniørstigen er en videreutvikling av studieprogrammet Elektronisk systemdesign og innovasjon, og tar i bruk undervisningsprinsipper som omvendt undervisning, peer instruction, samstemt undervisning, og problembasert læring. Utviklingen er gjort for å imøtegå utfordringer som følger av at den økende mengden aktuell teori fortrenger dybdelæring; man får ikke får tilstrekkelig tid til fordyping og den økende spesialiseringen reduserer studentenes muligheter til å se sitt eget fagfelt i en større sammenheng. Prosjektet er utviklet i nært samarbeid med arbeidslivet. Det er et innovasjonsprosjekt som studentene gjennomfører i samarbeid med en bedrift eller organisasjon.

Juryen mener arbeidet som er gjort har høyt ambisjonsnivå. Det er didaktisk sterk og godt basert i pedagogisk forskning. Utviklingsarbeidet er systematisk og tar utgangspunkt i et tydelig behov, klar problemanalyse og godt strukturert samarbeid mellom undervisere, studenter og arbeidsliv. Studentdeltakelsen er godt planlagt og støttet, og det er positivt at studentforeningen er involvert.

Kobling mellom utvikling i enkeltemner og utviklingen av programmet som helhet er godt gjennomført. Juryen vil framheve at det er et godt grep å legge undervisningen til en nyskapende arena, et rom designet for akkurat denne typen undervisning og læring. Programmets har oppnådd gode resultater i NOKUTs Studiebarometer, men dokumentasjonen av oppnådde resultater forøvrig kunne vært bedre.

SKIFT

Høgskolen i Molde

SKIFT er et rammeverk for praksisbasert undervisning i logistikk, matematikk og statistikk, utarbeidet av en gruppe som består av faglærere og studenter ved Høgskolen i Molde. SKIFT står for samarbeid med næringslivet, komplett faginnhold, insentiver for fagutvikling, faglig fellesskap og tilgjengelig forskning.

Samarbeid med næringslivet betyr at samarbeidsbedrifter integreres i fagene gjennom bl.a. eksempler i kompendier, forelesninger og øvinger, på eksamen og i oppgaver på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Pensum er formidlet i egne kompendier, øvinger med tilhørende løsningsforslag. I læringsplattformen er det samlet øvinger og video av forelesninger. Incentivene er basert på en meritteringsordning, som er under utvikling.
Faglig fellesskap innebærer at undervisningen i et fag gis av to forelesere i fellesskap, en hjelpelærer og ansatte i samarbeidsbedriftene. Studentene kan delta i forskningsaktiviteter tidlig i studiet – etter eget ønske.

SKIFT er et grasrotinitiativ, og det er positivt at studentene har en førende rolle for eksempel i utarbeidingen av løsningsforslag på utfordringer og oppgaver. Juryen synes det er interessant med praksisorientering i et disiplinstudium, og mener tiltaket har potensiale. Det vil åpenbart øke studentenes motivasjon, noe som er et klart bidrag til utdanningskvalitet. Dette er et en ny satsing, og det vil bli spennende å se resultatene av vurderingen som pågår. I søknaden trengs en tydeligere begrunnelse for valgene som er gjort og en mer systematisk dokumentasjon av resultatene.

Praksis i sammenlignende politikk

Universitetet i Bergen

Praksis i sammenliknende politikk har i ti år tilbudt studiepoenggivende arbeidslivspraksis som del
av bachelorstudiet. Tilbudet knytter Universitetet i Bergen sammen med arbeidslivet i Bergen og omegn, Brussel og Oslo. Målet med praksistilbudet er tosidig: Arbeidsgivere får se hvilken kompetanse studenter i sammenliknende politikk har, samtidig som studentene bevisstgjøres på egen kompetanse. Tilbakemeldinger fra arbeidsgivere på hvordan de opplever studentenes kompetanse er nyttig i videreutvikling av studietilbudet.

Studentene evalueres på bakgrunn av en rapport de utarbeider for bedriften. Disse rapportene dreier seg ofte om problemstillinger bedriftene ønsker belyst, men ikke har anledning til å utrede selv. Rapportene brukes også ofte aktivt i ettertid. Praksis i sammenliknende politikk bidrar dermed til at studentene opplever relevans.

Juryen merker seg det grundige arbeidet med å bygge nettverk i arbeidslivet og sikre veiledning. Den vil også framheve at det er nyskapende og positivt at praksis får en så viktig plass i studiet sammenlignet med mange andre disiplinfag og at praksisen er inne allerede på bachelor-nivå. Det er et kvalitetstegn at studiet har fungert som modell for andre institusjoner som ønsker å starte opp med praksistilbud til sine studenter.

Arbeidet med utdanningsutvikling bygger på en eksplisitt kunnskapsbase. Ordningen har blitt systematisk videreutviklet på bakgrunn av de erfaringene man har gjort. Imidlertid har studentene ikke hatt en framtredende rolle i utviklingsarbeidet. Juryen skulle gjerne ha sett en drøfting av hvilken innvirkning praksisen får for resten av utdanningen, og dokumentasjonen av kvalitetsøkningen kunne vært bredere dokumentert. Videre har lignende ordninger allerede vært i bruk en tid i andre disipliner.

Modern International and Transnational History

Universitetet i Oslo

Masterprogrammet Modern International and Transnational History er et svar på utfordringer humanistiske fag møter i en tid preget av internasjonalisering og økte krav til tverrfaglighet, arbeidslivsrelevans og gjennomstrømning. Programmet tar opp studenter med bachelor-fordypning i historie, men også andre fag. Undervisningen overskrider den metodiske nasjonalismen som har preget historiefaget. Et praksisopphold i utlandet, der studentene selv velger oppdragsgiver, gir nærkontakt med det internasjonale arbeidslivet.

Studentene får programtilhørighet, samhørighet og fokus gjennom tett oppfølging, faglig-sosiale tiltak og et forsknings- og skriveseminar som studentene følger gjennom de tre første semestrene. Den varierte studentgruppen sørger for at studiet får en tverrfaglig basis. Studentene har vært aktivt med på utformingen av ordningen med praksisopphold i utlandet. De har også medvirket til endringer i eksamensformen.

Det er gjort gjennomgripende endringer og man har tatt tak i mange utfordringer med flere solide, målrettede grep basert på en ekstern evaluering som pekte på utfordringer. Juryen merker seg at dette er et ambisiøst tiltak fundert i et godt dokumentert behov. Det er gjort et stort nybrottsarbeid i et tradisjonstungt fagfelt.

Juryen trekker fram at det er et viktig kvalitetselement at fagmiljøet og undervisningen er åpnet opp mot omverdenen. Selv om utviklingen er ledelsesdrevet, involverer den både studenter og eksterne samarbeidspartnere. Dette er imidlertid et nytt tiltak, og det foreligger foreløpig lite dokumentasjon av resultater. Mastergraden har i øyeblikket 20 studenter, så nedslagsfeltet er ikke stort.

Et opplæringsprogram for økt kvalitet i utdanningen og for et bedre læringsmiljø

Universitetet i Oslo

Dette prosjektet har vurdert klinikkveiledningen ved odontologi-klinikken ved Universitetet i Oslo og utviklet tiltak for å utvikle og forbedre den. Førveiledning skal gi studentene trening i systematiske forberedelser til møtet med pasienten. Selvvurdering skal skape bevissthet rundt studentens kompetanse og forbedringspotensial.

For å iverksette dette prosjektet, er det blitt utarbeidet et kurs for instruktørene. Kurset skal utvikle deres profesjonelle rolle som veiledere. Det skal også etablere et felles kunnskapsgrunnlag og samarbeid om studentenes veiledning i klinikken. Slik skal den kliniske veiledningen i odontologi styrkes og klinikken videreutvikles som læringsmiljø. For ansatte som har gjennomført kurset kan det inngå som en modul i Program for pedagogisk basiskompetanse. I løpet av kurset beskriver og systematiserer deltakerne arbeidet sitt med utvikling av klinikkbasert undervisning. De får tilbakemelding på dette, og arbeidet og tilbakemeldingene blir systematisert med tanke på senere kull.

Juryen ser at dette er et viktig pedagogisk utviklingsprosjekt, siden instruktørenes veiledning har stor betydning i denne utdanningen. Tiltaket har klar forankring i universitetets og fakultetets strategi. Sluttevalueringen viser stor tilfredshet fra instruktørenes side. Det framgår imidlertid ikke om det har skjedd noen videreutvikling av tiltaket siden det ble startet 2013, og det hadde vært positivt om resultatene var bedre dokumentert. Det er heller ikke tydelig hvordan tiltaket går utover det regulære kvalitetsarbeidet på fakultetet.

PROMO – profesjonsrettet mentorordning

Universitetet i Oslo

Profesjonsrettet mentorordning (PROMO) er et frivillig faglig-sosialt tiltak som er utviklet for å styrke lektorstudentenes læreridentitet og tilhørighet til studieprogrammet, og på sikt bidra til økt gjennomføring. Frafall i løpet av det første studieåret er en utfordring. PROMO er basert på forskning som kobler denne utfordringen til mangel på sosial og faglig integrasjon. Lektorstudenter ved Universitetet i Oslo opplever i liten grad tilhørighet til programmet eller den profesjonen de skal ut i etter endt studium.

Ordningen er utviklet og drives i samarbeid med partnerskoler og tilbys til studenter på det 5-årige lektorprogrammet. Hver PROMO-guppe ledes av en mentor som til daglig er lærer i skolen, med samme fag som studentene. Mentorene har veilederutdanning og -erfaring. De fungerer som rollemodeller og diskusjonspartnere både for profesjonsrelaterte og faglige temaer. På mentorsamlingene gir de muntlig tilbakemelding som inngår i videreutviklingen av ordningen. Studentene medvirker også til utviklingen ved at det hentes inn systematiske tilbakemeldinger gjennom spørreundersøkelser hvert semester.

Juryen mener dette er et viktig tiltak basert på et genuint behov og med solid kunnskapsforankring. Systematisk og langsiktig bruk av mentorer er et godt grep. Det er også et kvalitetstegn at det studieadministrative området er trukket inn.

Det er positivt at PROMO har knyttet seg til ProTed, senter for fremragende lærerutdanning. Mentorene bruker de samme metodene i veiledningen som i klasserommet. Slik modellerer de for eksempel studentaktive læringsformer, noe studentene vil benytte i arbeidslivet. Juryen vil imidlertid peke på at ettersom det er en frivillig ordning, når man kanskje de som har høyest motivasjon, men ikke de som trenger det mest.

Kvalitetsarbeid ved felles masterprogram i programutvikling

Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen

Dette arbeidet tok utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som gjennomføringsgrad, faglige resultater, studentenes tilbakemeldinger og resultatene i Studiebarometeret. Basert på en samlet vurdering, ble det satt i gang flere tiltak: En koordinator i 20 prosent stilling ble ansatt for å følge opp kvaliteten på studentenes faglige og sosiale tilbud. Det ble også knyttet administrative ressurser til programmet. Man gjorde en systematisk gjennomgang av studiekvaliteten med studentenes tillitsvalgte. En ekstern programsensor ble hentet inn for å se på kvaliteten på det faglige innholdet i studiet. Det ble også arrangert felles samling for studenter på de to lærestedene for å skape tilhørighet til programmet.

Juryen mener det er tatt flere viktige og målrettede grep for å utvikle utdanningskvaliteten. Det er positivt at man ønsker å bruke både kvantitative og kvalitative indikatorer og inkludere både det faglige og det sosiale i kvalitetsbegrepet man legger til grunn. Juryen noterer seg at masterprogrammet har gode rangeringer på Studiebarometeret flere år på rad, men kunne ønske en bredere dokumentasjon av oppnådde resultater.

Innføringsemne i samfunnsgeografi ved bachelorprogrammet i samfunnsgeografi

Universitetet i Oslo

Introduksjonsemnet ”Innføring i samfunnsgeografi” er det mest grunnleggende emnet i emneporteføljen. Før omleggingen slet studentene med å finne den røde tråden i emnet, forstå de grunnleggende begrepene og gjøre rede for dem på eksamen. Tiltaket har medført en omfattende omlegging av emnet.

Det er lagt om til omvendt undervisning ved at studentene forbereder seg til undervisningen ved å se korte videoer i tillegg til å lese pensum. På undervisningssamlingene får de drøfte og bearbeide denne kunnskapen gjennom varierte lærigsformer. Studentene er delt i grupper på 40 og undervisningen er lagt til klasserom i stedet for auditorier. Det er utarbeidet et norskspråklig læreverk, som suppleres av videoforelesninger som er skrevet og framført av kapittelforfatterne. Vurderingsformen er endret, og er nå helt digital. Den består av flervalgs-, kortsvars- og langsvarsoppgaver.

Juryen vil framheve at dette er et ambisiøst og omfattende utviklingsprosjekt, basert på en godt definert utfordring. Tiltakene er systematiske og gode. De emneansvarlige har gått grundig til verks i sin kompetanseheving. Resultatene er også godt dokumentert, men man kan savne kvalitative vurderinger som supplement til de kvantitative.

Omleggingen har solid forankring i ledelsen og har spredningseffekt til andre emner på instituttet. Prosjektet vitner om en god kvalitetskultur med godt samarbeid mellom kolleger, som tar tak sammen for å skape. Juryen synes det er positivt at et innføringskurs får så sterkt fokus. Lærematerialet er testet av studenter, men det hadde vært ønskelig med et sterkere samspill mellom studenter og ansatte i utviklingen av tiltaket. Videre er det vanskelig å vise effekten av endringene når ordningen er så ny som den er.

Master i innovasjon og entreprenørskap og master i innovasjon og ledelse

Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet har to masterprogram på feltet innovasjon og ledelse: En master i innovasjon og entreprenørskap, som er et realfaglig program i teknologiledelse. Denne organiseres i samarbeid med Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo. Den andre masteren, «Innovasjon og ledelse», er et samfunnsfaglig program. Begge mastergradene gir studentene teoretisk og praktisk kunnskap i organisering, ledelse, innovasjon og entreprenørskap. Undervisning og forskning skjer i samarbeid med flere ingeniørinstitutt og med Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling.

Begge program er basert på en krysning av seminarbasert undervisning, omfattende praksis – nasjonal og internasjonal – i nye og etablerte virksomheter, bedriftsbesøk og tverrfaglig samhandling mellom ulike fagområder. Studentene blir støttet av en mentorgruppe sammensatt av erfarne entreprenører, forretningsutviklere, industrieksperter og interne HVL-mentorer.

Juryen merker seg at begge mastergradene har vært en suksess målt mot tilbakemeldinger fra samfunns-, arbeids- og næringsliv, fra studentene i Studiebarometeret og i søkertall. Tekna Magasinet rangerte nylig realfagmasteren på delt førsteplass i en rangering av studier i «Naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag».

Juryen mener at tiltaket bygger på mange og hensiktsmessige komponenter, og vil særlig framheve som positivt at det er utviklet et eget samhandlingsrom for studentene på de to programmene. Tiltakene er imidlertid samlet sett ikke så nyskapende.

Forskningsbasert undervisning

Høgskulen på Vestlandet

På tredje året i denne barnehagelærerutdanningen gjennomføres to fordypninger på 30 studiepoeng hvor praksis, undervisning, forskning og internasjonalisering virker sammen. Ett av målene er å bygge broer mellom teori og praksis. Gjennom å engasjere forskergrupper og forskere i utarbeidelsen av emnene inngår konkrete forskningsprosjekt i emnene og studentene blir inkludert i forskningen. I denne prosessen har det blitt organisert tett og sterkt samarbeid med barnehager både nasjonalt og internasjonalt. Emnene er utviklet med et internasjonalt perspektiv med vekt på FNs bærekraftmål, og de tilbys på både norsk og engelsk med internasjonal, forskningsbasert litteratur som pensum.

Studenter på både bachelor- og masternivå har deltatt på forskningskonferanser og i utviklingsprosjekt. Det er opprettet stipendordninger, slik at studenter kan delta på disse aktivitetene. Forskningsgruppenes engasjement har ført til flere forskningssøknader hvor bachelor-studenter er inkludert og hvor master- og PhD-arbeid har fått en sterk tilknytning, en ordning som gir studentene store muligheter for både personlig og faglig vekst.

Barnehagelærerutdanning har generelt ikke hatt et sterkt fokus på forskningsbasert undervisning og juryen vil spesielt berømme hvordan dette er løst i dette tiltaket. Vider er det forbilledlig at studentene inkluderes i forskningsgrupper. Dette er en krevende, men svært fruktbar form for studentinvolvering. Det er uvanlig og positivt at dette foregår allerede på bachelor-nivå. Forskningsbaseringen er ikke nyskapende i seg selv, men utformingen av tiltaket er det, i og med at det bygger deres identitet som forskere tidlig i studiet.

Forskningsbasert undervisning skal ikke bare skape bedre undervisning, og motivere til videre studier på master- og PhD-nivå. Den skal også gi studentene en forskende innstilling til fagutøvelsen, i dette tilfelle som barnehagelærere. Gjennom samarbeidet med barnehager hvor det foregår forskning og utviklingsarbeid, får studentene gode modeller. Både forskningsbasert undervisning og internasjonalisering er utfordringer som mange profesjonsutdanninger står overfor. Juryen mener derfor tiltaket har stor overføringsverdi. Det pedagogiske kunnskapsgrunnlaget for tiltaket kunne vært bedre synliggjort.

Kontakt

Susanne Koch
T: +47 913 45 516