SIU har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

Samtaler på tvers av religioner kan dempe konflikten i Myanmar

Norske religionsforskere samarbeider med studenter og forskere fra Myanmar for å forstå mer av konflikten mellom rohingyaene og buddhistene.

Av: Heidi Skålevik.

Publisert: 23.05.2018

siu_Myanmar kreditt Opsal

Forsker Iselin Frydenlund til venstre. Her sammen med en student fra Menighetsfakultetet under et besøk til «Shwedagon Padoga», det aller helligste buddhistiske tempelet i Myanmar. Foto: Rebekka Opsal.

– Myanmar går i en sterk antimuslimsk retning, og rohingyaene ses på som representanter for global islamsk terror, sier forsker Iselin Frydenlund ved det Teologiske menighetsfakultetet.

Hun er førsteamanuensis i religionsvitenskap med buddhisme som spesialfelt og har de siste 15 årene forsket på buddhisme og vold.

I forskningsarbeidet sitt forsøker hun å forstå hvorfor det oppstår sterke antimuslimske følelser i kjølvannet av demokratiseringsprosessen i Myanmar. Hun ser på tema som burmesisk nasjonalisme, problemene i grunnloven og utfordringene for etniske og religiøse minoriteter i Myanmar.

– Man kunne gjerne tro at demokratisering ville føre til et felles nasjonalt «vi», men i Myanmar ekskluderes en etniskreligiøs gruppe i nasjonsbyggingen, forteller Frydenlund.

Norsk og myanmarsk utdanningssamarbeid

Frydenlund jobber med et forskningsprosjekt som handler om religion, fred og konflikt. Et viktig mål for prosjektet er faglig samarbeid mellom ansatte ved Myanmar Institute of Theology og det norske Menighetsfakultetet.

Samarbeidet skal også styrke kvaliteten i utdanning, både i Norge og Myanmar. Masterstudenter fra Myanmar Institute of Theology får muligheten til å ta ett år av graden sin i Norge – og doktorgradsstudenter fra det Myanmarske instituttet tilbys stipend for å ta doktorgraden sin ved Menighetsfakultetet.

– Gjennom prosjektet bringer vi fagfeltet videre, og det er enormt viktig, sier forskeren.

Hun mener dette er viktig for å oppnå fredsbygging og dialog på tvers av religioner. Frydenlund legger også vekt på at religiøse ledere som fremmer toleranse og forståelse på tvers av etniske og kulturelle skillelinjer, er viktig for situasjonen i Myanmar.

Myanmar_unge buddhistiske nonner_kreditt Sidsel Holmberg_web

Unge buddhistiske nonner i det buddhistiske tempelet Shwedagon Padoga. Foto: Sidsel Holmberg.

Kampanje for å stoppe Islam

I sin forskning forsøker Frydenlund å forstå de sterke antimuslimske holdningene i Myanmar.

– Dette er strømninger med røtter tilbake til kolonitiden, som også ble dyrket frem av generalene under tiden med militærdiktatur, sier hun.

Hun forteller at siden 2011 har antimuslimske holdninger fått ny og forsterket kraft og brukes aktivt av de som ønsker å fremstille seg som buddhismens voktere. Buddhistiske nasjonalister bruker blant annet lovverket for å beskytte buddhismen og hindre det de mener er islamisering av landet.

– Islamofobi er et voksende globalt fenomen, og antimuslimske strømninger er ofte basert på forestillingen om den veldig aggressive, mannlige seksualiteten i islam. I Myanmar mener radikale buddhister at de må redde buddhistiske kvinner fra muslimske menn, sier Iselin Frydenlund.

– De har derfor kjempet gjennom fire nye lover som skal «beskytte rase og religion» mot den antatte islamiseringen, fortsetter hun.

Religiøs dialog og fredsarbeid

Frydenlund forteller at sterke anti-muslimske holdninger finnes i ulike radikale buddhistiske organisasjoner, men støttes også av militæret i Myanmar og politiske partier tilknyttet generalene.

Myanmar er et hybrid regime, altså en blanding mellom sivil og militær makt, og Frydenlund beskriver Aung San Suu Kyis regjering som vingeklippet.

– Regjeringen er svak og viktige ministerier ledes av militæret, sier hun.

– I 2020 er det nytt valg, og det ser ut til at militæret og de politiske partiene som støtter dem vil spille på buddhistisk-nasjonalistiske følelser. I et slikt politisk klima vil skillelinjene mellom buddhister og muslimer bli ytterligere forsterket. Det kan gjøre det enda vanskeligere å finne en politisk løsning for rohingyaene, sier Iselin Frydenlund.

I en tid med sterkere polarisering av etniske og religiøse identiteter er det viktig å forstå og forutse religiøs konflikt, for dermed å kunne forebygge og bidra til løsning, mener forskeren.

– Dialog på tvers av religioner er viktig i konfliktløsing og fredsarbeid, avslutter Frydenlund.

Artikkelen ble først publisert på Forskning.no 23. mai 2018

Om prosjektet

Prosjektet forsker Iselin Frydenlund jobber med heter «Cooperation on Religious Studies in Myanmar». Partnerne er Det teologiske menighetsfakultetet og Myanmar Institute of Theology.

Utdanningssamarbeidet er finansiert av SIU, gjennom programmet NORPART – Norwegian Partnership Programme for Global Academic Cooperation.

Les mer om prosjektet (informasjon på engelsk)


NORPART

NORPART støtter utdanningssamarbeid og studentutveksling mellom utdanningsinstitusjoner i Norge og utviklingsland.

Samarbeidet er forankret i lokale behov, med gjensidig nytte for fagmiljøene i Norge og samarbeidslandet.

Mer informasjon om NORPART-programmet.


Rohingyaer i Myanmar

Rohingya er en etnisk muslimsk minoritet i Myanmar. Gruppen har i flere tiår blitt utsatt for forfølgelser i Myanmar.

Myndighetene hevder at rohingyafolket er ulovlige innvandrere fra Bangladesh, og har nektet dem statsborgerskap siden 1982.

Over 700.000 rohingyaer er på flukt.