SIU har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

Nordplus-prosjekt løser faglige og sosiale utfordringer i grunnskolen med kunst

– Elevene har lært hva medvirkning er. De tenker at de skal medvirke i hvordan de selv skal arbeide, hva de skal gjøre og hvordan de skal løse oppgaver, i stedet for å være passive. Ja visst blir elevene mer kreative da!

Av: Victoria Susanne Nydegger Schrøder.

Publisert: 20.09.2018

illustrasjonsbilde lite

Hvordan kan kunst og kultur brukes til å møte faglige og sosiale utfordringer i grunnskolen? Det er tema for det Nordplus-finansierte prosjektet Kultur for læring. Prosjektet er et samarbeid mellom Bytårnet skole og kulturskolen i Moss, Kulturskolan i Angered, Gøteborg og DUNK – De ungas musikförbund i Vasa i Finland.

– Det er disse elevene som skal ta vare på framtida vår og det mener jeg de er bedre rusta til nå etter at de har vært med på Kreativt partnerskap, fastslår en av lærerne ved Bytårnet skole.

Bytårnet skole i Moss har siden 2016 tatt del i Nordplus-prosjektet Kultur for læring. I prosjektet har man brukt kunst og kultur for å utvikle nye didaktiske redskaper til å møte faglige og sosiale utfordringer i grunnskolen.

Nordplus er Nordisk Ministerråds største utdanningsprogram innenfor livslang læring. Over 10 000 mennesker i Norden og Baltikum får utbytte av programmet hvert år.

I prosjektet Kultur for læring har man brukt metoden Kreativt partnerskap utviklet av britiske Creativity, Culture and Education (CCE). Metoden skal dyrke kreative evner hos elevene for å fremme tverrfaglig arbeid og dybdelæring. Metoden inneholder elementer av entreprenørskap, og har fokus på å skape kultur for inkludering og mestring.

De gode resultatene i prosjektet har vekket stor oppmerksomhet, og nå skal Kreativt partnerskap-metoden rulles ut til alle skoler i Moss kommune.

Tverrsektorielt samarbeid på tvers av Norden og Baltikum

Interessen for internasjonalt samarbeid hadde begynt å spire blant prosjektmedlemmene i Moss etter å ha deltatt på samlinger i regi av Diku, Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Da Østfold fylkeskommune lyste ut midler til å utvikle forprosjekt, bestemte de seg for å søke.

– Dette er første gang vi gjennomfører et slikt prosjekt, så da tenkte vi det var greit å begynne i Norden, sier Hanne Løkka, prosjektleder i Moss kommune.

De andre deltakerne i prosjektet er Kulturskolen i Moss, DUNK – De ungas musikförbund i Vasa i Finland, en kulturskole fra Angered, en flerkulturell bydel i Göteborg.

Kreativt partnerskap

– Alle snakker om hvor viktig det er å ta i bruk egenskaper som kreativitet i skolen, men hvordan kan man omsette dette i praksis, spør Hanne Løkka,

I praksis går metoden Kreativt partnerskap ut på at utøvende kunstnere går inn i klassen som en læringsressurs etter å ha blitt opplært i metoden. Disse personene kalles «kreative agenter». I prosjektet Kultur for læring deltok en rekke kunstnere: en danser og koreograf, en skuespiller og scenekunstner, musikere og skulptører. Andre kompetansepersoner og -miljøer er også trukket inn i prosjektet. Mye av opplæringen har foregått på arenaer utenfor klasserommet.

Faglige og sosiale kompetansemål blir definert av lærerne i tett samarbeid med de kreative agentene. Elevene er med på en kompetansekartlegging, og de kreative agentene kommer med forslag til løsninger og metoder som videreutvikles i samarbeid med elever og lærere. 

Økt mestringsfølelse

Bytårnet skole i Moss er en sentrumsskole med stort innslag av flerkulturelle og flerspråklige barn. 

Prosjektgruppen forteller at det å ta i bruk kreative innfallsvinkler gir flere elever mulighet til å vise kompetanse på ulikt vis, ikke kun den rent språklige. Dette øker mestringsfølelsen og kvaliteten på læringen.

Samarbeidet mellom grunnskolen og kulturskolen i Angered er et foregangseksempel i Sverige på dette området. Kulturskolen utvikler egne kunstkonsepter som lærere i ulike skolefag kan benytte for å forbedre læringen. Kulturskolen og grunnskolens første til tredje trinn arbeider tett sammen innen musikk, billedkunst, med dans, sirkus, sang, tekst og språk.

Dessuten er det mange elever ved Bytårnet skole i Moss og ved skolen i Angered som ikke deltar i kulturskoleaktiviteter på fritiden. Dette prosjektet gir elevene muligheten til å møte kultur og kreativitet i skolen samtidig som de lærer språk, matematikk og andre grunnleggende ferdigheter.

Prosjektgruppen Moss

Prosjektgruppen i Moss

Stimulerer til medvirkning og kreativitet

– Elevene har lært hva medvirkning er. De tenker at de skal medvirke i hvordan de selv skal arbeide, hva de skal gjøre og hvordan de skal løse oppgaver, i stedet for å være passive. Ja visst blir elevene mer kreative da! Dette er kompetanse som er etterspurt og viktig å ha med seg, forteller rektor ved Bytårnet skole Bodil Orm entusiastisk. Hun har vært viktig støttespiller i prosjektet fra begynnelsen av.

Hun forteller at elevene ved skolen hennes har blitt tryggere på hverandre og derfor også blir flinkere til å gi hverandre tilbakemeldinger. De har blitt mer utholdende og ser læringsverdien av å prøve og prøve på nytt, og å tenke litt utenfor boksen. Egenskapene elevene har utviklet stemmer godt overens med CEE og Ludvigsensutvalgets definisjon på kreativitet: det å være nysgjerrig, utholdende, fantasifull, å ha evne til samarbeid og arbeide disiplinert (NOU, 2015.)

Prosjektet er nå i avslutningsfasen, og det er stor interesse for de gode resultatene. For vellykket, det er alle enige om at prosjektet er, og prosjektgruppen har blitt invitert til å snakke om prosjektet både i Østfold og andre steder i landet. Bytårnet skole var en pilotskole, så nå skal Kreativt partnerskap-metoden ut til alle skolene i Moss kommune.

Suksesskriterier

Prosjektleder Hanne Løkka i Moss kommune legger ikke skjul på at gruppen støtte på utfordringer i startfasen av prosjektet.

Et eksempel er skolens behov for tydelige rammer og målstyring forankret i læreplanene. Tid er en avgjørende ressurs når et prosjekt skal inn i skolen. Derfor er det viktig at prosjektet er grundig forankret både skoleledelsen og ikke minst blant lærerne. Ressursbruken må være på et realistisk nivå og prosjektet bør bygges rundt noe som allerede står beskrevet i læreplanen.

Engasjement for prosjektet i alle nivå er også helt nødvendig. Ved Bytårnet er engasjementet i prosjektgruppen til å ta og føle på. Samtidig forteller Lærerne ved Bytårnet skole at prosjektet innebar noe voksenopplæring. De har lært seg å våge å slippe til andre undervisningsmetoder.

I Angered slår kollegaene fast at man er nødt til å spørre lærerne i skolen hvilke behov de har, og deretter utvikle kulturskolens prosjekter ut i fra disse. Dagens praksis er gjerne stikk motsatt, nemlig at kulturskolen definerer et prosjekt og lar lærerne velge aktiviteter de mener passer inn i deres undervisningsopplegg.

Avkrefting av etablerte stereotyper

Både mossingene og kollegaene fra Angered og Vaasa innrømmer at de hadde gått ut fra at alt var så likt i Norge, Sverige og Finland. Derfor ble de overrasket over alle ulikhetene som kom frem. Spesielt var det store forskjeller i samarbeidet mellom skole og kultursektorene.
Prosjektgruppen snakker allerede om å videreutvikle prosjektet, både i Finland, Sverige og Norge.

– Det kunne jo gått helt skeis, sier prosjektmedlemmene og fastslår at det er viktig å være grundig i valg av partner og sjekket at kjemien stemmer.

Søk Nordplus-midler med veiledning fra Diku

Kultur for læring er et Nordplus Horisontal-prosjekt. Nordplus Horisontal støtter innovative prosjekter på tvers av tradisjonelle kategorier og sektorer, og prosjekter som kan ta opp, nye, bredere og mer komplekse problemstillinger og utfordringer.

1. oktober er søknadsfrist for tilskudd til forberedende besøk til Nordplus junior, Nordplus voksen og Nordplus nordiske språk. Formålet med forberedende besøk er å planlegge en søknad om prosjektmidler til neste utlysning som kommer 1. november med søknadsfrist 1. februar 2019.

Les mer og søk:
Nordplus junior
Nordplus voksen
 Nordplus nordiske språk

Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning – organiserer jevnlig samlinger der man får råd, tips og mulighet for nettverksbygging. Her kan man treffe og la seg inspirere av andre som driver tilsvarende prosjekter.

Krav til Nordplus forberedende besøk

– Et krav er at minst to skoler/institusjoner fra minst to forskjellige Nordplus-land deltar i søknaden om det forberedende besøket.

– Møtet må skje mellom tidspunktet for tildeling av tilskuddet og avslutningen av skoleåret 2018/19.

– Besøket kan vare maksimalt fem dager


Søk Nordplus-midler med veiledning fra Diku

1. oktober er søknadsfrist for tilskudd til forberedende besøk til Nordplus junior, Nordplus voksen og Nordplus nordiske språk. Formålet med forberedende besøk er å planlegge en søknad om prosjektmidler til neste utlysning som kommer 1. november med søknadsfrist 1. februar 2019.

Les mer og søk: 
• Nordplus junior
• Nordplus voksen
 Nordplus nordiske språk

Diku organiserer jevnlig samlinger der man får råd, tips og mulighet for nettverksbygging. Her kan man treffe og la seg inspirere av andre som driver tilsvarende prosjekter.