SIU har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

Lærte maleteknikker i Venezia som Erasmus-student

Einar Nilsson, maler og handyman i TV2-suksessen «Tid for hjem», ville egentlig bli musiker. Aller først måtte han bare ut i verden på Erasmus-stipend. Han oppfordrer flere til å velge yrkesfag.

Av: Runo Isaksen.

Publisert: 27.02.2017

Einar Nilsson fikk Erasmus-stipend

– Venezia var magisk. Rufsete og vakker på samme tid. Venezia-oppholdet har hjulpet meg til å bli en mer mangslungen håndverker enn jeg ellers ville vært, sier Einar Nilsson. I bakgrunnen elektriker Gunnar Fjellestad. (Alle foto: Runo Isaksen/SIU)

Det regner lett når jeg går av Bybanen på Nesttun utenfor Bergen og peiler inn ukens adresse for «Tid for hjem»-gjengen.

Ny uke, nytt prosjekt. I fjor gjorde de 18 slike prosjekter. Siden starten i 2004 har de pusset opp rundt 120 norske boliger.

Isolasjon i mine ører

Når jeg kommer, er Einar og snekker Andreas Nygaard i full gang med å isolere taket i et bart rom, som skal bli et topp moderne kjøkken innen få dager. Programleder Kjersti Bergesen følger nøye med i bakgrunnen.

Einar dreier om og smiler til kamera: – Dette har vi sagt mange ganger før, og derfor sier jeg det igjen: Isolasjonen skal dyttes lett opp. Sant, Andreas: Du skal ikke presse isolasjonen inn?

Andreas svarer med et henrykt sukk: – Å, det er som isolasjon i mine ører.

– Der, ja: Så legger glavaen seg fint inn. En annen ting: Du trenger ikke kjøpe ny isolasjon. Gammel isolasjon funker like godt. For det er luften mellom fibrene som gjør det varmt.

Norsk Erasmus-fjes

Kamera er skrudd av, og Einar tar smilende imot meg. Han peker og forklarer engasjert om hva de holder på med og hvordan det skal bli.

– Det blir helt annerledes når vi får fliser på veggene. Og et slags maleri her: pleksiglass med folie på, belyst fra baksiden. Noen møbler skal males. Men akkurat dette er ikke det store malerprosjektet, altså.

Einar Nilsson er en av fem norske profiler i EUs kampanje «Erasmus Faces», i forbindelse med 30-årsjubileet for europeisk utdanningssamarbeid.

For 20 år siden dro Einar til Venezia, på EU-stipend.

– Jeg hadde visst om den skolen ganske lenge og var klar til å satse fullt og helt. Det var viktig at jeg fikk stipend i orden. Jeg var høyt og lavt for å få det til.

Les mer om Erasmus+ her.

Tid for hjem-gjengen

«Tid for hjem»-programleder Kjersti Bergesen følger med mens Einar Nilsson og byggmester Andreas Nygaard gjør sine beregninger.

Freskomaling Venezia

Og det gjorde han. Høsten 1997 dro han til Venezia. «The European Centre for Heritage Crafts and Professions» er en internasjonal skole, med både elever og lærekrefter fra flere europeiske land.

– Det gikk i freskomaling, oljemaling, temperamaling, laging av pigmenter, forgylling, rensing av bilder, konservering. Det var veldig omfattende.

– Vi fikk mye stil- og arkitekturhistorie av dyktige, internasjonale lærere. Jeg fikk virkelig oppjustert min forståelse av masse håndverksmessige teknikker og prinsipper. Og økt fargeforståelse, ikke minst. Inspirerende på alle måter.

Han dro ikke alene. Tidligere på året hadde han blitt far til to tvillingjenter, så hele familien var sammen om oppholdet.

– Å være student på vei til skolen, vandrende sammen med andre venetianere over broer og langs eldgamle bygninger, over piazzaer og torg, det gjorde uutslettelig inntrykk på meg. Du blir så mye mer oppmerksom på alt du ser når du har lært noe om det.

En mangslungen håndverker

Én spesiell, typisk venetiansk teknikk har han brukt mye siden. Den kalles «stucco lustro» eller «stucco veneziano marmorino», forklarer han på flytende italiensk.

– Du sparkler kalkmaling inn i muren og får en helt spesiell, glatt overfalte. Jeg viste det på fjernsyn i beste sendetid, og har fått en del oppdrag etterpå. Venezia-oppholdet har hjulpet meg til å bli en mer mangslungen håndverker enn jeg ellers ville vært.

Jobbe i TV2? – Ja, ja, ja

En dag i 2003. Einar har jobbet for seg selv siden 1996, og mye alene. Han har oppdrag nok, men savner et team. Så ringer telefonen. En casting-dame fra TV2 er på jakt etter håndverkere til et prosjekt på skissestadiet: «Tid for hjem».

– Jeg var bare: «Ja! Ja! Ja! Kor tid?» Og hun: «Slapp av, du skal bare på intervju.» Og da jeg kom på intervju, var jeg helt: «Yes, jeg er klar!»

Resten er historie. «Tid for hjem» er riktignok ikke fulltidsjobben, men omtrent halvtid, anslår han.

– Jeg jobber med tipp-topp håndverkere. Andreas er langt over gjennomsnittet dyktig på tømring og snekring. Der er ikke jeg så god, så jeg ser og lærer. Vi to går jo og snuser på hverandre hele tiden. Og vi har det veldig kjekt på jobb. Og det må det jo være kjekt for de som ser på også, for vi har holdt på i mange år nå.

Han skjærer ut et nytt stykke isolasjon: – Det er ikke alle jobbene som er like gøye. Men det er alltid gøy å få jobben gjort. 

Einar Nilsson blir filmet

– Mange tror at de skal presse mest mulig isolasjon inn, men det er feil. Akkurat passelig er akkurat nok, sier Einar til kamera, som styres av Geir Wikse.

Velg yrkesfag og forskjønn verden

Radioen summer i bakgrunnen. Andreas plystrer. Gunnar Fjellestad, elektrikeren, trekker ledninger. Programleder Kjersti Bergesen diskuterer med to andre i produksjonsteamet.

– Er du og «Tid for hjem» med på å heve yrkesfagenes status?

– Jeg tror det. Veldig mange barn og unge liker programmene. Folk i alle slags aldre, egentlig. Vi får mye respons. Nylig skrev en ungdom at han valgte å bli maler fordi han syntes vi har det så gøy på jobben. Sånt er jo veldig kjekt.

– Og også: At folk ser at de kan gjøre ting selv, ikke bare sitte med hendende i fanget og si: «Det får noen andre ta seg av.» Og gjøre ting skikkelig. For vi prøver å gjøre ting gjennomført, det skal ikke være noe juksing.

Det er også snakk om å holde håndverkstradisjoner, kunnskaper og ferdigheter i live, minner han om og viser til trekking av lerret i tak, en gammel håndverkstradisjon som han liker å holde i live, og som få andre holder på med nå.

Han råder ungdom til seriøst å vurdere å velge yrkesfag.

– Tenk på det som min mormor sa til meg: «Finn deg et håndverk og lær å bli glad i det, for da har du alltid noe å holde på med. Og du har til salt i grøten.» Å forandre noe stygt til noe fint, og se hurtige forandringer, det er noe estetisk tilfredsstillende med det. Det er gøy å forskjønne verden. Og det kan en håndverker absolutt bidra til.

Kultur for latter

– Gjør du alt selv hjemme i ditt eget hus?

Han flirer godt: – Ja, og derfor tar det også litt tid. Nå begynner jeg å få orden på soverommet, etter å ha kjøpt huset for 20 år siden. Ting faller på plass. Jeg liker virkelig å gjøre ting selv, det gir en dyp tilfredsstillelse.

Andreas kommer forbi og rekker meg en kost: – Mens du likevel står her, kan du ikke holde denne? Jeg tar nølende imot. Han humrer: – Noen må holde kosten også, det er viktig arbeid.

Einar begynner å lete etter sekken sin, som visst er sporløst forsvunnet. Andreas og Gunnar stemmer i: – Jeg er sikker på jeg hadde den i går.

Ny runde med latter.

Einar Nilsson og Gunnar Fjellestad

– Å forandre noe stygt til noe fint, og se hurtige forandringer, det er noe estetisk tilfredsstillende med det. En håndverker absolutt bidra til å forskjønne verden, mener Einar. I forgrunnen elektriker Gunnar Fjellestad.

Flinkest på fjas

Arbeidsdagen starter rundt 9. Så er det lunsj rundt 12, middag rundt 17. Arbeidstidene følger ikke alltid norsk mal, for å si det mildt.

– Vi prøver å gi oss før 21. I hvert fall de første dagene. Den aller siste dagen må jo alt på plass, så da kan vi ikke ha noen fast arbeidstid.

Innimellom slenger kameramann Geir Wikse kameraet over skulderen og begynner å filme, uanmeldt. Da forklarer Einar gjerne hva han gjør akkurat nå, demonstrerer og kommer med gode tips.

– Du forbereder deg på å si ting som kan fungere godt på tv?

– Ja, noen ganger. Det kan ikke være bare tant og fjas. Og vi vil jo gjerne formidle arbeidsglede. Vi får mye tilbakemeldinger på at vi er gode på det. Vi prøver å få til en god blanding: Opplæring, arbeidsglede, seriøsitet og fjas.

En liten pause, så: – Jeg er kanskje flinkest på fjas.

Tapetkunstner i jappetiden

La oss skru tiden bakover: Selv om Einar likte forming godt på ungdomsskolen, var det musikklinjen som gjaldt på videregående. Han spilte gitar og drømte om å bli musiker.

Etter videregående drømte han om USA. Han søkte au pair-annonser, bare for å komme vekk og gjøre noe helt annet. Og endte opp hos en familie med en antikvitetsbutikk i Florida. En dag kom Steve Boyleston inn i butikken. Han drev eget firma innen tapetsering og interiør. De to kom i snakk, det var god kjemi. Snart fikk Einar lærlingkontrakt.

– Steve var en mester i å undervise meg. Arbeidet skal gjøres skikkelig, det skal bli perfekt. Han hadde ikke noe stort firma, men veldig stort renommé. Det gikk mye i tapeter. Jeg kom borti masse nytt, mye snobbete greier også. En flott utdanning.

Det var en Einar Nilsson stinn av selvtillit som kom tilbake fra USA våren 1986, og startet eget firma. Bergens Tidende laget en svær artikkel under tittelen «Tapetkunstner tilbake fra Florida.»

– Jeg kalte meg tapetkunstner, og skrøt hemningsløst. Det var jappetid i Bergen og ryktet gikk foran meg, så jeg hadde rikelig å holde på med.

Nysgjerrigheten og rastløsheten gjorde at han snart tok snekkerlinjen. Studerte litt spansk. Og litt kunsthistorie. Senere tok han svennebrev i grafiske fag, og ble typograf. I flere år jobbet han med grafikk og bokdesign i et bergensk firma. I 1996 satset han for fullt for seg selv igjen: Både med grafisk arbeid og håndverksfag.

– Jeg er litt halvstudert røver. Men alt har vært med å hjelpe meg videre.

Gitardrømmen

Einar Nilsson omtaler seg som heldig. «Tid for hjem» er såpass pop at han blir invitert omkring i landet for å holde foredrag om maling, teknikker eller farger.

– Jeg har ikke jobbet så mye som musiker, men vet jo hva det betyr å stå på en scene. Jeg liker veldig godt å lage god stemning. Folk som er glad i «Tid for hjem» kommer for å høre på meg, så det er det et takknemlig publikum.

– Ja, apropos scene og publikum: Hva skjedde med gitardrømmen din, egentlig?

– Vi har et band, som øver av og til. Og jeg tar gjerne med gitaren ut på foredrag, spiller en Jan Eggum-låt eller noe annet koselig. For å lage litt stemning. Så jo da: Jeg spiller ennå.

Einar og Erasmus+

Einar Nilsson er en av fem norske profiler i EUs kampanje «Erasmus Faces», i forbindelse med 30-årsjubileet for europeisk utdanningssamarbeid. Nilsson fikk Leonardo da Vinci-stipend (en forløper til dagens Erasmus+) for å gå på skole i Venezia høsten 1997.

«Tid For Hjem» er et norsk interiør- og oppussingsprogram som har gått på TV2 siden 2004. Vi møter programleder Kjersti Bergesen, maler Einar Nilsson, byggmester Andreas Nygaard og elektriker Gunnar Fjellestad. Programmet har om lag 400.000 seere. Facebook-siden har 60.000 likere, og høyt engasjement.

«The European Centre for Heritage Crafts and Professions» ble etablert i Venezia i 1976 med mål om å beskytte, styrke og promotere kulturarv ved hjelp av fag- og yrkesopplæringen. I 2008 flyttet senteret til Thiene.

Erasmus+

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014–2020.

Noen av de mest sentrale satsingsområdene i Erasmus+ er kvalitet i undervisning og opplæring, innovasjon og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv.

Erasmus+ retter seg mot alle utdanningsnivå.

Les mer om mulighetene i Erasmus+-programmet