Kan bærekraftig arkitektur hindre fraflytting?

– Du bygger ikke en bygning lenger, du bygger en idé, sier arkitekturprofessor Ana-Maria Dabija. Hun vil motvirke flyttestrømmen fra landsbygden ved å gi historiske bygninger nytt liv.

Av: Andreas Kjeldsberg Pihl.

Publisert: 06.06.2017

Student work, Sustainibility Charette, Romania

Hvordan gi nytt liv til gamle bygdesamfunn? Her er en av skissene arkitektstudentene laget.

Kan god arkitektur hindre fraflytting? Hvordan kan vi modernisere og revitalisere bygdesamfunnene slik at flere blir boende, flere flytter tilbake? Er det mulig å integrere historiske bygningsmiljøer i nåtiden, fornye og utvikle dem for fremtiden, og samtidig bevare kulturarv og lokale tradisjoner?

Hvordan få dem til å bli?

Slike spørsmål fikk de bryne seg på, arkitektstudentene som deltok på en plansmie (et seminar for idéutvikling) i landsbyen Dealu Frumos i hjertet av Romania. Plansmien var organisert av professor Dabija og hennes kolleger ved det anerkjente Ion Mincu-universitetet for arkitektur og byutvikling i Bucuresti, i samarbeid med de tekniske universitetene i Delft og Milano og to europeiske arkitektorganisasjoner.

– Avfolkningen av utkantstrøk er et internasjonalt problem. «Hvordan kan vi få dem til å bli?» var spørsmålet vi stilte oss.

Et tjuetalls studenter fra Italia, Nederland og Romania deltok på seminaret, som inngår i et stort Erasmus+ strategisk partnerskap finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Prosjektet ledes av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (se egen sak).

Festningskirken i Dealu Frumos

Festningskirken i Dealu Frumos er en del av den tyske kulturarven i Transilvania. Området var i mange hundre år befolket av Siebenbürgen-saksere. (Foto: Ana-Maria Dabija)

Ta vare på det som står igjen

Åstedet for seminaret i Romania var den gamle festningskirken i Dealu Frumos, et minne fra den gangen Transilvania var befolket av Siebenbürgen-saksere. Denne folkegruppen av tysk avstamning satte sitt preg på området gjennom mange hundre år. Fra slutten av annen verdenskrig og frem mot våre dager har de aller fleste sakserne utvandret, og de fleste bor nå i Tyskland.

– De bodde der i nesten tusen år. Så forlot de husene sine og dro. Spørsmålet er: Hva gjør vi? Skal vi la det hele forsvinne, bli ødelagt? Eller skal vi komme opp med noen ideer for å ta vare på det som er blitt igjen? spør Dabija.

Ana-Maria Dabija

Ana-Maria Dabija er professor ved Ion Mincu-universitetet for arkitektur og byutvikling i Bucuresti. (Foto: Andreas Kjeldsberg Pihl/SIU)

Arkitekter har stort ansvar

Hun mener at utfordringene med avfolkning stiller nye krav til arkitektene. Det handler ikke bare om bygninger, men like mye om hvordan vi behandler naturen, menneskene og planeten vår.

– Dagens arkitekter har et stort ansvar for å få myndigheter og andre som forvalter eiendommer til å forstå at arbeidet de gjør kan bringe folk tilbake – eller skyve dem bort. Du bygger ikke en bygning lenger, du bygger en idé, en idé som påvirker mennesker, oppdrar dem, bevarer. Og det er litt av et ansvar, fastslår hun.

Sov i festningskirken

Dabija er klar på at for å kunne jobbe med historiske bygninger på landsbygden, må man forstå byggeskikken i området. Derfor tok de med studentene både til landsbymuseet og til Sibiu, byen som ble anlagt av tyske nybyggere på 1100-tallet og gjennom århundrer var det kulturelle sentrum for Siebenbürgen-sakserne.

– Deretter lot vi dem være i festningskirken, hvor de jobbet sammen, spiste sammen, gikk rundt sammen. Noen av dem sov der også, og det var kaldt, de måtte fyre med ved, og på den måten fikk de også oppleve stedet, erfare hvordan det fungerte.

Utsikt over Dealu Frumos

Landsbyen Dealu Frumos sett fra festningskirken. Navnet «Dealu Frumos» betyr «vakker ås» på rumensk, og det tyske navnet på landsbyen er Schönberg. (Foto: Ana-Maria Dabija)

Studentene kom fra ulike miljøer, ulike kulturer og befant seg på ulike stadier i utdannelsen. De ble satt sammen i grupper som forberedte, presenterte og ga tilbakemeldinger på hverandres arbeid. Ana-Maria Dabija forteller at samarbeidet fungerte svært godt.

– Det jeg lærte av denne erfaringen, var at å blande studentene og få dem til å dele informasjon fra ulike land og ulike faser i studiet, er en veldig god idé. Selv om man ikke får gått veldig i dybden på et slikt seminar, er jeg forbløffet over resultatet.

Studentene utviklet ideer om hva som kan gjøres for å revitalisere bygningen og området for å gi det nytt liv i tråd med moderne prinsipper.

Student work, Sustainibility Charette, Romania

Arkitektstudenter fra Italia, Nederland og Romania samarbeidet om å utvikle nye ideer for området.

Utfordringer i arkitektutdannelsen

Ion Mincu-universitetet i Bucuresti er én av åtte europeiske arkitektutdanninger som inngår i Erasmus+-partnerskapet Confronting Wicked Problems: Adapting Architectural Education to the New Situation in Europe. I tillegg til utdanningsinstitusjonene deltar Det europeiske arkitektrådet (ACE) og Sammenslutningen av europeiske arkitektutdanninger (EAAE).

Wicked-prosjektet, som deltakerne kaller det, handler om vanskelige problemer i dagens arkitektutdannelse: Hvordan undervise i bevaring? Hvordan undervise i bærekraft? Hvordan tilpasse arkitektutdannelsen til profesjonens behov?

Tenker i stor skala

For å gå dypere inn i disse spørsmålene, er deltakerinstitusjonene fordelt på tre ulike tenketanker. Sammen med de tekniske universitetene i Delft og Milano og organisasjonene ACE og EAAE, inngår Ion Mincu-universitetet i tenketanken som har bærekraft som hovedtema.

– Bærekraft handler om hvordan du tenker, ikke hvilke midler du bruker. Det handler ikke om grønne tak og solpaneler. Og du må tenke i stor skala. Du må tenke på alt som knytter sammen bygningen og omgivelsene, sier Dabija.

Samlingen i Romania var det andre av tre seminarer i denne tenketanken. Det første seminaret fant sted i Nederland og tok for seg utvikling av eksisterende bygninger i et bymiljø, bygninger som har mistet sin opprinnelige funksjon. Det tredje seminaret finner sted i Milano og skal ta for seg et industriområde som må renoveres.

Internasjonalt arkitektfellesskap

– Bærekraft er et vidt tema og betyr mange ting, men ideen her er å gi nytt liv til en bygning eller en tomt som trenger det. Hvordan bygge for å ta vare på det du har, og revitalisere det. I en viss forstand har folk bygget bærekraftig i århundrer uten å være klar over det.

Slike tanker deles av arkitekter selv om de jobber og bor tusener av kilometer fra hverandre, mener Dabija.

– Det er det gode med slike prosjekter: Det er ikke bare studenter som møtes, men underviserne jobber sammen på disse seminarene, og vi oppdager at vi tenker på samme måte.

Les også:

> Samarbeider for en bedre arkitektutdanning: Intervju med professor Karl Otto Ellefsen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Om prosjektet

Confronting Wicked Problems: Adapting Architectural Education to the New Situation in Europe er et treårig Erasmus+ strategisk partnerskap (2015–2017) med partnere i flere land.

Prosjektet ledes av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

> Les mer om prosjektet

Ordforklaringer

Plansmie
Planleggingsmetode for kollektiv utvikling av en idé eller et konsept for blant annet by- eller regionutvikling. På fransk og engelsk brukes charette.

Transilvania
(tysk: Siebenbürgen)
Historisk ungarsk og habsburgsk landskap i det nåværende Romania.