SIU har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

I skyggen av muslimsk terror: Molenbeek-skole bygger tillit

I 2015 ble Molenbeek beryktet verden over. Det viste seg at flere av terroristene bak attentater i Frankrike og Belgia kom derfra. – Et sjokk for oss alle, elever og lærere. Terroren i seg selv. Og at gjerningsmennene var herfra. Et stort sjokk.

Av: Runo Isaksen.

Publisert: 24.04.2018

Brussel_5118 550px

Rektor Jim Lafère og Charlotte Dhaenens, skolens prosjektkoordinator, tar imot skoleledere fra Hordaland. Graffitiveggen i bakgrunnen har skolens elever laget.

Jim Lafère rister på hodet og leter etter ord. Han er rektor på «Atheneum GO! For Business», en kombinert ungdoms- og videregående skole i hjertet av Molenbeek, en bydel i Brussel.

– Det var masse politi i gatene. Elever fortalte at politi hadde ringt på hos naboene. Eller hos dem selv, til og med. Noen muslimske elever opplevde plutselig at eldre mennesker ikke ville sitte ved siden av dem på bussen, forteller rektoren.

Elever måte bevise uskyld

– Vi brukte mye tid på dette, diskuterte i klasserommene og lyttet til elevenes erfaringer og bekymringer, legger han til.

– Mange elever følte at de måtte bevise for oss at de ikke var innblandet i terroren, sier Marjan Mertens. Hun er en av skolens to fulltidsansatte elevrådgivere.

– Men klart: Livet må gå videre, skolearbeidet også. Alt går bedre nå. Molenbeek er nedjustert til faresone to, sier rektor Lafère.

Elevrådgiver Marjan Mertens jobber mye med å fremme elevenes aktive deltakelse i skole og samfunn. Hun forteller om elevråd, skoleavis, entreprenørskap med oppstart av elevbedrifter, graffiti laget av elevene selv, og mye mer.

Prater med de eldre

Og hun forteller om sosialt arbeid. Annen hver torsdag hele skoleåret deltar alle skolens avgangselever i ulike sosiale prosjekter. Dette er ett av mange grep skolen gjør for å skape mer inkludering og samfunnsbevissthet.

– Jeg jobber med eldre. Vi prøver å engasjere dem, finne på morsomme ting å gjøre. Noen ganger tar vi med unger også. Det er det aller fineste: Å få jobbe med unger og eldre samtidig, sier Erblina.

– Veldig mange eldre bor helt alene. Så de er veldig glade for å se oss. De liker å prate om livene sine, sier Ramzi.

– Jeg har blitt mye mer bevisst. Nå hender det ofte at jeg snakker med eldre i gatene, for jeg vet at de ønsker å kommunisere, understreker Erblina.

– Jeg jobber på et kvinnesenter. Der passer jeg på barna, sånn at mødrene kan få litt tid for seg selv. Mødrene går på kafé sammen. Eller på handletur. Eller de skal til legen eller til juridisk rådgivning, sier Eria.

– Vi lager ikke bomber 

Hva tenker elevene om å bo og på skole i belastede Molenbeek?

Eria sukker og slår ut med armene: – Det er så synd at det er terror Molenbeek er kjent for. Som du selv kan se, er vi helt vanlig ungdom. Du ser hva vi holder på med her. Vi er fremtiden.

– Og vi lager ikke bomber, kommer det tørt fra Ramzi.

Brussel_5105 550px

– Folk er skeptiske, men bare fordi det bor så mange muslimer her, sier Humayen.

Skeptiske til muslimer

Humayen er av pakistansk opphav, men er født og oppvokst i Europa. Også han går siste året, og grubler på videre studier innen regnskap og økonomi.

– Livet er helt normalt her i Molenbeek. Jeg vet at folk er skeptiske, men det er bare fordi det bor så mange muslimer her.

Rektor anslår at om lag 80 prosent av hans elever har muslimsk tilhørighet, og om lag 20 prosent av lærerne.

Etter terroranslagene i 2015 beskrev flere medier Molenbeeks befolkning som overveiende muslimsk, men trolig har under 40 prosent muslimsk tilhørighet.

Folk liker Molenbeek

– Ja, mange er skeptiske når de hører at jeg jobber i Molenbeek. Men jeg er født og oppvekst her. Jeg ser på elevene som folk fra Brussel, som helt normale mennesker. Dette er hvordan Brussel er, sier Marjan Mertens.

Hun er slett ikke med på at Brussels innbyggere skyr Molenbeek som pesten.

– Absolutt ikke! Folk her liker Molenbeek. Det er masse spennende butikker, folk snakker språk du ikke forstår. Straks du krysser Charleroi-kanalen, er du som i et helt annet land. Vi liker det, vi bejubler det.

Før var det fasjonabelt å la ungene gå på Brussel-skoler. Men tidene forandrer seg. I dag er frafallet aller lavest i det flamskspråklige Flandern (rundt sju prosent). I franskspråklige Vallonia er frafallet høyere, og aller høyest i Brussel.

Skolen sitter ikke på oppdaterte tall, men bedyrer at de gjør godt sammenlignet med Brussel-snittet.

Brussel_5090 550px

– Vi er helt vanlig ungdom, vi er fremtiden, sier Eria (t.h.). Sammen med Ramzi (t.v.) og Erblina deltar hun i sosialt arbeid i nærmiljøet i Molenbeek.

– Ikke skyt!

Gradestokken har passert 26 denne aprildagen i Molenbeek, Brussel. Inne i ett av klasserommene sitter norske rektorer bak pultene. Hordaland fylkeskommune har trommet sammen rektorene fra alle fylkets videregående skoler til faglig program i Brussel. Skolebesøk er ett av høydepunktene, formidlet av Kunnskapskontoret i Brussel.

Ved kateteret står rektor Jim Lafère: – Vi jobber med å forberede elevene på å bli aktive borgere i en stadig mer kompleks virkelighet. Og forresten: Har dere spørsmål, så «shoot!»

– Ikke bruk ordet «shoot» i Molenbeek, kommer det kontant fra elevrådgiver Marjan Mertens.

Rektor humrer, det samme gjør elevrådgiveren og de lydhøre gjestene fra Hordaland.

Jim Lafère forteller om skolens visjoner og tiltak for å involvere foreldrene, som ofte har lav utdanning, særlig mødrene. Ofte forstår de lite flamsk.

Ett opplegg handler om at mødrene får bidra med sine matoppskrifter. Selve kokkeleringen tar elevene seg av, og inviterer alle foreldrene som gjester til flerkulturell middag på skolen.

– Mat fungerer alltid i Belgia, sier Lafère og smiler.

Bygger tillit

– Et svært interessant, givende og inspirerende møte.

Slik oppsummerer Hillevi Runshaug, regionsleder i Opplæringsavdelinga Hordaland fylkeskommune, besøket hos «Atheneum GO! For Business».

– En skole preget av varmt engasjement for elevene, og hvor hver enkelt elev blir sett. En skole som strekker seg for å hjelpe hver enkelt til å fullføre. Og som jobber planmessig med å bygge tillit mellom elever og lærere, og mellom skolen og foreldrene.

Runshaug viser til at elevene deltar i sosiale prosjekter lokalt, og har en rolle overfor både yngre barn og de eldre.

– Sånn styrkes tilhørigheten og båndene mellom generasjonene. En skole som tar samfunnsoppdraget på alvor.

Brussel_5106 550px

– Straks du krysser Charleroi-kanalen, er du som i et helt annet land. Folk her liker Molenbeek, sier Marjan Mertens (nummer 3 fra venstre).

Unngår gruppetenkning

Skolene i Molenbeek sto i en veldig krevende situasjon etter terroranslagene, lærerens rolle var utfordret.

– «Atheneum GO! For Business» valgte en veldig god tilnærming. De valgte åpenhet, de lot elevene sette ord på tanker og bekymringer. De møtte elevene med positiv forventning og tillit. De klarte å se hver enkelt elev som enkeltmenneske. Sånn unngår du gruppetenkning og stigmatisering, sier Hillevi Runshaug.

Norsk samarbeid med Molenbeek?

Rektor Jim Lafère røper planer om å søke midler til et Erasmus+ strategisk partnerskap som skal handle om aktiv medborgerskap.

– Og vi vil gjerne ha med norske skoler. Er noen av dere interessert?

I de mer uformelle samtalene etterpå viser det seg at flere skoleledere fra Hordaland er interessert. Så får vi se om dette blir innledningen på et mer systematisk samarbeid mellom Hordaland og Molenbeek.

Fakta

Molenbeek er en av Brussels 19 kommuner. I 2015 ble Molenbeek beryktet verden over, da det viste seg at flere av terroristene bak attentater i Frankrike og Belgia kom derfra.

Molenbeek har om lag 100.000 innbyggere, er tett befolket og relativt fattig. Ungdomsledigheten er på nesten 40 prosent.

Media har beskrevet kommunens befolkning som overveiende muslimsk, men trolig har under 40 prosent muslimsk bakgrunn. Belgiske marokkanere er det den aller største minoritetsgruppen.

«Atheneum GO! For Business» er eneste flamskspråklige «secondary school» i Molenbeek. Det er en Unesco-skole, som blant annet jobber med å fremme FNs bærekraftsmål. Skolen har rundt 350 elever. I alt er det 600 elever på campus, iberegnet barnehagen og barneskolen.

Kilder: Wikipedia, www.statista.com