– Internasjonalisering er nødvendig

Den ferske HiOA-rektoren Curt Rice vil gjøre norsk utdanning og arbeidsliv mer internasjonalt. Han er en av innlederne på konferansen «Internasjonale studenter – en ressurs for Norge», som blir arrangert i Oslo 26. oktober.

Av: Tordis Marie Espeland og Runo Isaksen.

Publisert: 28.09.2015

Curt Rice

– Nasjonale mål for internasjonal rekruttering som støtter opp under en sterkere tilknytning til arbeids- og næringsliv vil passe veldig godt med HiOAs faglige styrker og strategi, sier Curt Rice. (Foto: Benjamin A. Ward / HiOA)

– Internasjonale studenter bidrar med kunnskap, perspektiver og erfaringer som er svært verdifulle for en mangfoldig institusjon. De har et annet ståsted og utgangspunkt enn norske studenter, sier Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

HiOA hadde i 2014 over 1600 utenlandske studenter, nesten ni prosent av studentmassen. Rice mener at disse studentene bidrar til økt mangfold.

– Vi jobber aktivt for å integrere de internasjonale studentene i det lokale studentmiljøet, noe som skaper et bedre læringsmiljø og studentliv for alle. De internasjonale studentene kan dessuten inspirere norske studenter til å ta en periode i utlandet, og det håper jeg at stadig flere gjør.

Klikk her for mer informasjon om og påmelding til konferansen.

Trygg og eksotisk

– Har dere klare mål for rekruttering av internasjonale studenter?

– Som ved mange andre institusjoner i Norge har rekrutteringen av internasjonale studenter i liten grad vært omfattet av en felles strategi. Som ny rektor har jeg sagt høyt og tydelig at internasjonalisering er en verdi i seg selv, nødvendig for faglig utvikling og et ansvar vi har fordi kunnskap er internasjonal. Derfor skal vi få opp tempoet i internasjonaliseringen, og bør få på plass en strategi for dette. Jeg håper at konferansen i oktober vil gi oss gode ideer og innspill til hvordan vi skal ta dette arbeidet videre i riktig retning, sier Rice.

– Norge og HiOA er små i europeisk og global sammenheng. Hvordan tror du at vi kan få flere dyktige internasjonale studenter til å ønske seg hit? Og hvordan definere hvem vi ønsker å tiltrekke?

– Noen studenter som skal reise til utlandet velger det trygge, mens andre velger det eksotiske. I Norge får de begge deler. Det kan vi bruke til å profilere oss. Fokus på rekruttering av internasjonale studenter er et fokus på internasjonalt mangfold. Vi skal rekruttere med tanke på å gi våre studenter et møte med verdens mangfold før de selv velger å ta et opphold utenfor Norge.

Mer strategisk rekruttering

– Norge har ingen nasjonal strategi for rekruttering av internasjonale studenter, motsatt naboland som Sverige og Danmark. Disse har uttalte mål for hvem de ønsker å rekruttere, ofte sett i sammenheng med arbeidslivets behov. En vei å gå også for Norge?

– Det er alltid lurt å tenke strategisk, og Norge trenger arbeidskraft. Økt fokus på internasjonale studenter kan bidra til det. Nasjonale mål for internasjonal rekruttering som støtter opp under en sterkere tilknytning til arbeids- og næringsliv vil passe veldig godt med HiOAs faglige styrker og strategi, sier Rice.

– En god del av de internasjonale studentene ved HiOA tar hele graden der. Har disse en annen verdi for HiOA enn den jevne utvekslingsstudenten, som er på kortere opphold?

– En av HiOAs sentrale verdier er mangfold. Vi vurderer verken lokale eller internasjonale studenter på en skala, men verdsetter kunnskapene, verdiene og erfaringene de ulike studentgruppene bringer med seg til institusjonen vår. Når det er sagt, vil en som har vært her over lengre tid bli bedre kjent med oss og det norske samfunnet. Da kan vi lære enda mer om hvordan vi kan bli bedre.

Arbeidslivets behov

– Kan og bør utdanningsinstitusjonene i større grad bidra til å koble utdanningssektoren og arbeidslivets behov i opp- og nedgangstider?

– Vårt samfunnsoppdrag handler mye om å svare på samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft, men like mye om å være med på å definere disse behovene og utforme samfunnsoppdraget selv. Vi skal på en måte avdekke spørsmålene og finne svarene innenfor en og samme institusjon, og det skal vi gjøre i samspill med arbeids- og næringsliv, sier Rice.

– Gjennom å forske finner vi spørsmål, og gjennom å forske mer og utdanne i stor skala er vi med på å svare. Samfunnet og arbeidslivet er tjent med at vi bedre og raskere kan tilpasse oss samfunnets behov og utfordringer. En framtidig akkreditering som universitet gir oss rett til selv å justere vårt helhetlige studietilbud, og det vil gjøre oss bedre rustet til å svare på samfunnets utfordringer, mener Rice.

– Da du snakket for de internasjonale studentene ved HiOA i august sa du at «Internationalisation is important on our way to build a bigger university». Er også arbeids- og næringslivet en del av dette arbeidet?

– Ja, selvfølgelig. Og det blir et fint triangel mellom HiOA, arbeids- og næringslivet og verden forøvrig.

Vinn-vinn-situasjon

– En stor del av de internasjonale studentene ønsker å bli i Norge etter studiene. Hva tenker du om samfunnsansvar og mulig hjerneflukt?

– HiOA rekrutterer i liten grad studenter fra land som tradisjonelt har blitt omfattet av hjernefluktdebatten. Flertallet av våre internasjonale studenter til helgradsstudier kommer fra Europa, hvor alternativet for kandidatene ofte er å returnere til et strammere arbeidsmarked enn vi har i Norge. Når vi samtidig utdanner kandidater som trengs i ulike sektorer i Norge, vil dette være en «vinn- vinn»-situasjon for kandidaten og det norske arbeidsmarkedet. Vi bør også tenke på dette som «brain circulation» og se det i et mer positivt lys, mener Rice.

Vil gjerne utfordre

– Du er selv utlending som jobber i Norge – historisk sådan, siden du er den første til å lede en utdanningsinstitusjon. Fordeler og ulemper ved ikke å ha vokst opp her?

– Som amerikaner har jeg fordelen av å kunne utfordre i kraft av å være utlending, men det er et privilegium ikke alle utlendinger har. Samtidig gjør det å komme til Norge som voksen at jeg ikke har de samme profesjonelle nettverkene og bekjentskapene som mange andre. Dessuten er det jo en del koder og referanser man ikke kan. Å gjøre arbeidslivet mer åpent og internasjonalt kan være med på å svekke slike ulemper.

– Din prorektor Morten Irgens foreslo nylig at norsk språkkrav bør fjernes fra alle jobbannonser, og at internasjonal erfaring bør være et krav for å få fast jobb. En vei å gå for å få til mer internasjonalisering også i norsk arbeidsliv?

– En arbeidsplass som ønsker å bli mer internasjonal, må oppføre seg mer internasjonalt. Det kan innebære mye, blant annet å være åpne for å bruke engelsk som arbeidsspråk. Det kan også være at norske arbeidsplasser kan bli bedre til å støtte opp om familiene som følger med den internasjonale kandidaten de ansetter. I en forskningskarriere er internasjonal erfaring meget viktig, og sånn sett synes jeg forslaget fra Morten er dristig, men spennende, sier Curt Rice.