SIU har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

Satellitter skal sikre nordområdene

En ny internasjonal fellesgrad i romfysikk skal sette en ny standard for kvalitet. Den skal innebære et teknologiskifte til nano og bidra til å øke sikkerheten for folk og miljø i nord.

Av: Runo Isaksen.

Publisert: 29.04.2015

Norsk satellitt

INDREFILET: Nanosatellitter går i bane 350 km over jordflaten. Nordlys beveger seg mellom 100 og 500 km over bakken. – Tenk om vi kan få satellitter i 350 kilometers høyde midt i indrefileten over nordområdene, sier Jøran Moen. (Foto: Norsk romsenter)

Det norsk-kanadiske samarbeidet handler om sikkerhet i luft og vann i det sårbare arktiske nord, hvor næringsvirksomheten øker samtidig som klimaendringene går sin synlige gang.

Romteknologi, med forskningsraketter og -satellitter, er ideelt for overvåkning av nordområdene, ifølge Jøran Moen. Han er professor og instituttleder ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, og ekspert på romteknologi og -forskning.

– Vi er en nasjon med store havområder og stort forbruk av romtjenester. Det er økt press på nordområdene, så det er moralsk uansvarlig ikke å overvåke området bedre. Men da trenger vi bedre verktøy, sier Moen.

Romværvarsel kommer

Bedre verktøy er nettopp hva fagmiljøet hans utvikler. Tre generasjoner romfysikere ved UiO har utviklet et instrument for å måle romværforstyrrelser. Det ser ut som en liten nål og heter m-NLP (multi-Needle Langmuir Probe).

Instrumentet skal om bord på den norske satellitten Norsat-1, som skal opp i 2016, og elektronikkbedriften Eidel kvalifiserer det nå for ESAs romværsatellitter.

Virvling og turbulens skyldes energier fra sol og solvind. I dag finnes ikke god nok teknologi til å varsle sikkert om slike ekstreme forhold.

Jøran Moan og Ian Mann

ROMVÆR/ Jøran Moen (t.h.) og Ian Mann viser fram den lille proben m-NLP, som tre generasjoner romfysikere ved UiO har utviklet for å måle romværforstyrrelser. (Foto: Runo Isaksen/SIU)

– Tidligere instrumenter kunne gjøre én måling i sekundet, vi gjør nå 10.000 målinger i sekundet. Vi har verdens beste turbulensmåler. Med den installert i mange satellitter, kombinert med bakkemålinger, kan vi forutsi navigasjons- og kommunikasjonsforstyrrelser i nordområdene. Dette er et stort skritt videre mot praktisk romværvarsel for kravstore brukere av navigasjons- og kommunikasjonstjenester, sier Moen.

Under nordlys viser kompasset feil og GPS får problemer. Presist romværvarsel vil være spesielt viktig for skipstrafikk og offshore-installasjoner som gjør komplekse operasjoner under vanskelige forhold, mener Moen. Sjansen for ulykker vil bli redusert.

Les hele denne artikkelen i SIU-magasinet 1/2015.

Framtiden er nano

Framtiden ligger i nanoteknologien, slik Moen ser det. Det handler om å miniatyrisere.

– Det som store og kostbare satellitter gjør i dag, skal små nanosatellitter gjøre i morgen. Det er min visjon. Vi snakker om satellitter på størrelse med en melkekartong og vekt ned mot ett kilo. Jeg ser for meg en sverm av slike små satellitter over nordområdene. Da får vi en sikker overvåkning som samtidig er økonomisk og miljømessig forsvarlig, sier Moen.

Dagens satellitter er gjerne på flere hundre kilo og går i en bane 700 til 800 kilometer over jorda. Når de må «parkeres», forblir de i rommet som søppel. Nanosatellitter vil derimot gå i bane på 300 til 400 kilometers høyde, og brenne opp etter endt tjeneste.

Fakta

  • CaNoRock (2010-2016) er et studentmobilitetsprogram med støtte fra Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika. Over 200 studenter har deltatt. I 2013 ble CanoRock ph.d.-skole opprettet.
  • Partnerinstitusjoner: Alberta, Calgary, Saskatchewan, Bergen, Tromsø, Oslo og Universitetssenteret på Svalbard.
  • CaNoRock tilbyr blant annet feltkurs på Andøya Rakettskytefelt to ganger i året, med plass til 20 bachelorstudenter.
  • Norge har to satellitter i bane rundt jorda. AISSat-1 holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann. Tvillingen AISSat-2 ble skutt opp i juli 2014. Norsk Romsenter og Kystverket har planer om flere satellitter.

– Industri, næringsliv og myndigheter må være med og definere behovene. Men vi akademikere må være på banen, være visjonære og jobbe for å finne på løsninger på framtidens behov, sier Jøran Moen.

Trenger internasjonalt samarbeid

I en årrekke har Moens fagmiljø samarbeidet med tre kanadiske universiteter, med støtte fra blant annet Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika, som SIU forvalter.CaNoRock (2010-2016) er et studentmobilitetsprogram med støtte fra Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika. Over 200 studenter har deltatt. I 2013 ble CanoRock ph.d.-skole opprettet.

Nå sikter de altså mot å forsterke samarbeidet ytterligere, med en internasjonal fellesgrad i romfysikk.

– En fellesgrad er den optimale samarbeidsmåten. Da vil vi få høyere kvalitet i utdanningen, internasjonale impulser, og sikre rekruttering av de beste studentene internasjonalt, sier Moen.

De første studentene skal tas opp i 2017. Studiet blir unikt ved at studentene jobber så hands-on; de får være med på alt arbeid fra bygging av raketter og instrumenter, via teori og modellering til analyse av data fra oppskytinger.

– Studentrekrutteringen er for lav både i Canada og Norge. Ett viktig mål med fellesgraden er å tiltrekke de beste hodene til romteknologi og -forskning, sier Ian Mann, professor ved University of Alberta.

– Internasjonalisering er helt nødvendig for å skjerpe skaperevnen og tiltrekke internasjonale studenter. For at vi i Norge skal bli verdensledende, trenger vi å bygge opp et sterkt, internasjonalt konsortium, og satse langsiktig. Semestermobilitet viser seg å være vanskelig å få til. Det trengs formalisert gradssamarbeid også av den grunn, sier Jøran Moen.