SIU har blitt Diku – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Det vil komme et nytt nettsted tidlig 2019.

La oss seile til Japan

I 2050 er den arktiske isen borte hele sommeren, og du kan seile snarveien til Japan og Asia forøvrig. Dette realistiske scenariet åpner for mange nye muligheter – og utfordringer.

Av: Runo Isaksen.

Publisert: 03.06.2016

Tsutomu Tomioka

– Internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning er helt avgjørende for å forstå Arktis og klimaendringene bedre, sa Tsutomu Tomioka, statssekretær i det japanske kunnskapsdepartementet. (Alle foto: Runo Isaksen/SIU)

Arktis er hovedtema for årets utgave av Japan-Norway Science and Innovation Week, som går av stabelen i Tokyo 2. og 3. juni i Tokyo.

Konferansen samler 230 deltakere fra norsk og japansk høyere utdanning, forskning og arbeidsliv, derav 100 nordmenn.

Mer norsk-japansk samarbeid

Tsutomu Tomioka, statssekretær i det japanske kunnskapsdepartementet (MEXT), framhevet i sitt åpningsinnlegg at Japans nordområdepolitikk er basert på vitenskap og teknologi, og en holistisk tilnærming.

– Vi er opptatt av å forstå Arktis og klimaendringene bedre, og hvilke effekter de har i global skala. Internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning er helt avgjørende for å få bedre kunnskap, sa Tomioka.

– Mange av våre universiteter og forskningsinstitutter har hatt samarbeid med norske partnere i en årrekke. Jeg håper og tror at denne konferansen vil åpne for enda mer norsk-japansk samarbeid, sa den japanske statssekretæren.

Topp prioritet

Svein Stølen og Hisashi Tamaki.

Universitetet i Oslo signerer samarbeidsavtale med Universitetet i Kobe, på Japan-Norway Arctic Science and Innovation Week. I forgrunnen: Dekanene Svein Stølen (UiO) og Hisashi Tamaki (Kobe). I bakgrunnen de to fagpersonene som har drevet fram avtalen: Wojciech Miloch (UiO) og Hideyuki Usui (Kobe).

Også Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, vektla at de raske klimaendringene vi opplever i nordområdene har globale konsekvenser.

– Estimater tilsier at den arktiske sommerisen vil være helt borte innen 2050. Dette innebærer enorme endringer og utfordringer, som angår alle fra nordområdene til tropene.

Issmelting i nordområdene, høyere havnivå, og akselererende global oppvarming henger sammen.

– Internasjonalt samarbeid og bærekraftig politikk er helt avgjørende for å møte disse utfordringene. For Norge er ikke Arktis bare på toppen av kloden, men også på toppen av på vår liste over utenrikspolitiske prioriteringer, sa Haugstad.

Haugstad understrekte at regjeringen vil styrke Norges rolle som en ansvarlig aktør og partner i nord, ved å fokusere på kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonalt samarbeid.

– Nye muligheter for å utnytte naturressurser, nye handelsruter og økt menneskelig aktivitet kan ha store konsekvenser for både miljø og samfunn. Derfor må vi sikre bærekraftig styring. Vi vil styrke dialogen om nordområdene med en rekke land, også Japan, sa Haugstad.

Nordlig sjørute

Den nordlige sjøruten er «hot topic» på årets Japan-Norway Science and Innovation Week. Den er heftet med en lang rekke usikkerheter og spørsmål, juridiske og politiske, økonomiske og miljømessige. Og ingen vet helt når sommerisen er helt borte.

Bjørn Haugstad

– Best mulig utdanning, forskning og innovasjon trengs for å gi oss best mulig forståelse av endringene som skjer, sa Bjørn Haugstad.

Sjøruten vil innebære en snarvei mellom Europa og Asia, Norge og Japan. Både tid og kostnader vil bli kuttet når skip slipper den lange reisen via Suezkanalen. At nye muligheter går i hånd i hånd med nye utfordringer, ikke minst miljømessige, ser det ut til å være unison enighet om på konferansen.

– Best mulig utdanning, forskning og innovasjon trengs for å gi oss best mulig forståelse av endringene som skjer, gjøre oss i stand til å utnytte mulighetene samtidig som ivaretar alle utfordringene, sa Haugstad.

Flere japanere til Norge

Haugstad viste til langvarig norsk-japansk arktisk samarbeid, inkludert Japans forskningsstasjon på Svalbard. Å koble utdanning og forsking tettere sammen, og etablere langvarige partnerskap, er sentrale elementer i norsk kunnskapspolitikk generelt. Her er rom for forbedringer, påpekte Haugstad.

Han var statssekretær i Kunnskapsdepartementet også i 2003, og var til stede da den bilaterale vitenskaps- og teknologiavtalen ble signert i Japan. Han framhevet at mye godt samarbeid har oppstått siden den gang.

– Det er helt klart rom for mer og bedre samarbeid mellom norske og japanske læresteder. Og det er helt klart plass til flere japanske studenter i Norge, sa Haugstad.

Morgendagens studenter

I sitt plenumsinnlegg påpekte SIU-direktør Harald Nybølet at internasjonalt samarbeid er utbredt og naturlig innen forsking. Innen utdanning ser bildet ofte annerledes ut. Han oppfordret forskere til å inkludere utdanning når de planlegger for videre samarbeid.

– Mange av de utfordringene vi diskuterer på denne konferansen vil måtte bli løst av dagens og morgendagens studenter. Så vi trenger å fokusere på utdanning som kilden til kunnskap framover, sa Nybølet.

Les også: Regjeringen vil styrke samarbeidet med Japan

Fakta

Japan-Norway Arctic Science and Innovation Week 2016 blir arrangert av fire institusjoner i fellesskap: SIU, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Den norske ambassaden i Japan.

Arktis er hovedtema på årets konferanse, en og rekke presserende temaer blir presentert og diskutert i fem parallelle sesjoner:

  • Arktiske maritime operasjoner og samfunnsbehov
  • Marinmiljø og ressursforvaltning
  • Arktisk klima og dens globale påvirkning
  • Bærekraftig utvikling og infrastruktur i Arktis
  • Klimaprosesser i Antarktis