Ung student sammen med venner

Studentmobilitet

Her finner du analyser av studentmobilitet til og fra Norge, basert på statistikk fra Lånekassen og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mens tallene fra Lånekassen er for studieår (der siste tilgjengelige er 2015/16; tall for 2016/17 foreligger i september 2017), er tallene fra DBH for kalenderår (der siste tilgjengelige er 2016; tall for hele 2017 foreligger ca 1. mars 2018).

India: Potensiale for samarbeid

 Ein ny SIU-rapport gjev grunnlag for å tru at det er eit potensiale for auka utdanningssamarbeid mellom Noreg o...

Publisert: 24.10.2017

Utenlandske studenter i Norge

For første gang på lenge gikk antall utenlandske studenter tilbake i 2016. Redusert arbeidsinnvandring, svekket økonomi og omlegging av norske virkemidler er deler av forklaringen. Fortsatt økt tilstrømming av studenter fra Sentral- og Sør-Europa gjør at nedgangen blir marginal. Og aller størst er veksten i antall studenter fra USA.

Langvarig vekst brutt i 2016

Tallet på utenlandske studenter i norsk høyere utdanning har vokst nesten uavbrutt de siste tjue årene. De utenlandske studentene har blitt stadig flere, og de har utgjort en økende andel av studentmassen ved norske institusjoner. I 2016 ble den langvarige veksten brutt, og antallet utenlandske studenter gikk ned med i overkant av 250, til 25 427 studenter.

Deler av veksten de siste ti årene har hatt sammenheng med den omfattende arbeidsinnvandringen til Norge. Økningen i antall studenter fra nabolandene våre, fremfor alt Sverige, og fra flere nyere EU-land som Polen og Litauen, har delvis vært en følge av arbeidsmobilitet. Når innvandringen fra disse landene er redusert siden 2013, synker også tallet på studenter derfra i norsk høyere utdanning. Antall svenske studenter sank med nesten 150 fra 2015 tik 2016. Også for Danmark, Litauen og Polen var det i 2016 nedgang, etter mange år med vekst.

Russland og Kina har lenge vært blant landene med flest studenter i Norge. Nedgangen vi har sett siden 2013 fortsatte i 2016. For Russlands vedkommende har svekket økonomi ført til at langt færre studenter søker mot utlandet, og Norge tar sin del av denne nedgangen. Siden det foreløpige toppåret 2013 (1588 studenter) er tallet på russiske studenter redusert med 17 prosent, til drøyt 1300 studenter i 2016. Fra Kina var det i 2016 100 studenter færre enn i 2015, og for første gang siden 2011 var under tusen kinesiske studenter registrert i norsk høyere utdanning. Som tidligere er om lag 200 av disse registrert ved BIs utdanningstilbud i Kina. Nedgangen fra Kina ser ut til å være jevnt fordelt mellom institusjonene.

Innmob 1 land

Utenlandske statsborgere i norsk høyere utdanning 2012-16, høstsemester. Åtte største land. Kilde: NSD. 
 
Ytterligere en forklaring på at noen færre studenter kom til Norge i 2016 enn året før, er den gradvise utfasingen av Kvoteordningen, som har gitt studenter fra utviklingsland og land i Øst-Europa støtte for gradsstudier i Norge. Fra Etiopia var det 64 studenter færre enn året før, og fra Uganda var nedgangen på rett i underkant av 50 studenter. Også flere andre afrikanske land hadde en nedgang på et titalls studenter. Samarbeids-programmet NORPART, som etterfølger Kvoteordningen, vil også omfatte studentmobili-tet til Norge og dels kompensere for at kvotestudentene blir borte. Utfasingen av Kvoteordningen bidrar også til å redusere tallet på studenter fra Kina og Russland, selv om det store flertallet av studenter herfra har kommet utenom Kvoteordningen.

USA og EU/EØS vokser

Endrede migrasjonsmønstre, økonomiske utfordringer og bortfall av virkemidler reduserer studenttilstrømmingen fra enkelte land. Men for flere land vokser tallet på studenter i Norge, og det gjør at nedgangen fra 2016 likevel ikke utgjør mer enn drøyt 250 studenter, eller om lag én prosent. Særlig fra USA kommer det flere studenter enn tidligere. Fra 2015 til 2016 økte antallet USA-studenter med 20 prosent, fra 578 til 690. Tre institusjoner står for mye av veksten. Universitetet i Oslo har alene 200 studenter fra USA, som dermed utgjør den tredje største gruppen utenlandske studenter ved universitetet.

Fra flere land i Mellom- og Sør-Europa kommer det stadig flere studenter. I 2016 var den tallmessige økningen størst for Spania, mens også Italia, Tyskland og Storbritannia øker med mer enn 50 studenter. Den sterke tilstrømmingen av studenter fra EU/EØS-land de siste årene, kombinert med stagnasjon og noe tilbakegang fra land som Russland og Kina, gjør at EU/EØS-studentene utgjør en større andel enn før. I 2010 var det 60 prosent flere studenter fra land utenfor enn fra land innenfor EU/EØS. I 2016 var de to studentgruppene likestore.

Innmob 2 EU og EØS

Utenlandske statsborgere i norsk høyere utdanning, EU/EØS vs. resten av verden. 2010-16, høstsemester. Kilde: NSD.

Utenlandske studenters oppfatninger av Norge

"International students in Norway 2016: Perceptions of Norway as a study destination" er den femte rapporten om Norges omdømme som studieland blant internasjonale studenter.  I årets undersøkelse er det fokusert på institusjonelle faktorar og internasjonalt læringsmiljø på lærestader for høyere utdanning i Norge.

Artikkel: International students in Norway 2016: Perceptions of Norway as a study destination. Last ned PDF her

Nepal er blant de landene som har hatt særlig sterk vekst i antall studenter de siste årene, med tett oppunder 600 studenter i 2016. Landet omfattes av Kvoteordningen, men bare et titalls studenter fra Nepal har plass gjennom denne. I motsetning til studentene fra Filipinene er disse spredt over mange utdanningsinstitusjoner.

Motsatt finner vi at studenter fra nabolandene våre, og andre land der visum- og oppholdsregler muliggjør arbeidsinnvandring, i langt større grad oppgir at de allerede oppholdt seg i Norge av andre grunner før de begynte å studere. Blant studenter fra Litauen, Island, Danmark, Storbritannia, Finland, Polen, Sverige og Latvia oppgir mellom 40 og 65 prosent at de hadde kommet til Norge for andre grunner enn studier. For svenske studenter, den tallmessig største gruppen, var tallet 58 prosent.

Norsk natur - studenter sykkeltur

Svarene fra studenter fra andre europeiske land speiler både arbeidsinnvandring og flyttemønstre. Blant tyske og nederlandske studenter i Norge oppgir om lag 30 prosent at de oppholdt seg i Norge av andre grunner før studiene, mens tilsvarende tall for studenter fra Frankrike, Spania og Portugal varierer fra 10-15 prosent. Av russiske studenter oppga om lag 20 prosent at de hadde kommet til Norge av andre grunner. Fra alle disse landene har altså de aller fleste studentene kommet til Norge som studenter.

For de prioriterte landene i Nord-Amerika var det 20 (Canada) og 30 prosent (USA) som svarte at de opprinnelige var i Norge av andre grunner. Samlet viser svarene på undersøkelsen at det store flertall av utenlandske statsborgere ved norske institusjoner har kommet til Norge for å studere, men at det er tydelige forskjeller mellom landene. For flere land handler det like mye eller mer om annen migrasjon enn om internasjonal mobilitet for studieformål.

Les også:

Utvekslingsstudenter i utlandet
Gradsstudier i utlandet

-----------------------------

Oppdatert: desember 2016

Kontakt


Datasett

Stolpediagram ikon

Du kan laste ned komplette datasett i ODS (for Excel) og PDF på våre data- og statistikksider.

Data og statistikk høyere utdanning


Prosjektkatalogen

prosjektkatalogen-190pxl

Prosjektkatalogen er SIU sin database over 7500 internasjonale samarbeidsprosjekter som til sammen har mottatt mer enn 2,5 milliarder kroner i støtte gjennom våre utdanningsprogram.

Les mer på prosjektkatalogen