En sunn læreplan

Skolen, med over 70 prosent minoritetsspråklige elever, ligger godt over Oslo-snittet i flere fag. Hva er hemmeligheten?

Ingen hemmeligheter, men bevisst satsing på flere plan samtidig, ifølge skolens inspektør, Reidunn Aarre Matthiessen.

Linderud skole har deltatt i ulike Comenius-prosjekter siden 2001, med partnere fra en rekke europeiske land. Matthiessen har erfart hvor motiverende disse prosjektene er for både lærere og elever.

– Comenius-prosjektene virker veldig motiverende på elevene våre. Comenius har ført til større kulturforståelse og bedre språkopplæring. Elevene blir nysgjerrige på språk når de opplever at de faktisk må lære andre språk for å kunne kommunisere med elever i andre land. Jeg er selv engelsklærer og merker dette godt. Også i våre andre fremmedspråk, spansk, fransk og tysk, merker vi økt motivasjon for læring.

Bedre samhold

Økt faglig nysgjerrighet og motivasjon gir i sin tur bedre faglige prestasjoner, resonnerer Matthiessen. Akkurat denne dagen har skolenbesøk av Scott Givot, kokk tilknyttet Norges idrettshøgskole, som er samarbeidspartner i det løpende Comenius-prosjektet.

– I hele dag jobber elevene på åttende trinn på kjøkkenet sammen med Scott. De lager retter fra ulike land. Det er klart at slikt slår positivt ut på miljøet. Mat, helse og idrett fenger alle. Prosjektene er veldig konkrete. Elevene jobber sammen og spleises sammen. Comenius skaper et veldig tett og fint samhold. Trygghet og trivsel er avgjørende for at elevene skal prestere, understreker Matthiessen.

Vurdering for læring

I debatten om nivået i norsk skole har flere påpekt en sammenhengmellom testing og gode elevresultater. Linderud skole har hatt Oslo-tester i flere år, men Matthiessen mener at konseptet «Vurdering for læring» er en mye viktigere grunn til at skolen gjør det bra på de nasjonale prøvene.

KUTTING/ Nawal har kuttet purre, Oskar skreller potet. Scott Givot gir råd.

– Vi har lært mye av våre Comenius-partnere i England og Skottland som har drevet med vurdering for læring i en årrekke. Så da Oslo kommune innførte denne ordningen i 2005, ble vi en av pilotskolene. Elevene får tydelige og positive tilbakemeldinger på hva de mestrer og hva de må jobbe mer med innenfor hvert fag for å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Vurderingen blir et viktig verktøy i læringsprosessen. Skal man eksempelvis skrive et leserinnlegg, lager eleven først et utkast som diskuteres og vurderes opp mot vurderingskriteriene, deretter jobber eleven videre. I 2007 ble slik systematisk elevvurdering obligatorisk på alle trinn i Oslos barneskoler.

– Er det ikke likevel et paradoks at Linderud, med såpass mange minoritetsspråklige elever, skårer så godt på de nasjonale prøvene?

– Mange av våre aller beste elever er minoritetsspråklige. Men vi ser at mange elever har problemer med lesing, og da særlig de minoritetsspråklige. De kan lese, men sliter ofte med begreper og innholdsforståelse. Så vi jobber systematisk med begrepsbruk. Vi bruker mye konkretiseringsmateriell og har laget eget matematek med vekter, klokker, spill og egne kurs for minoritetsspråklige elever og deres foreldre. Modellen er utviklet av det pedagogiske miljøet ved Universitetet i Oslo.

Gir bedre læring

Linderud skole er nå inne i sitt tredje Comenius skolepartnerskap, denne gangen rettet mot elever på åttende trinn. Sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet er sentrale stikkord. Økende problemer med fedme og inaktivitet er et felles utgangspunkt for deltakerskolene. Matthiessen viser til forskning som viser en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og sunt kosthold på den ene siden, og bedre elevresultater på den andre.

– Elever som ikke har spist frokost, får en frukt når de kommer på skolen. I leksetimene får elever frukt om de ikke har spist nok til lunsj. Vi ser at sunt og godt kosthold har veldig god effekt på konsentrasjonen, det fører til mer arbeidsro og bedre læring.

Partnerskapet omfavner tre skolefag: kroppsøving, mat og helse, samt språk. Matthiessen understreker viktigheten av å tenke tverrfaglig når man involverer seg i Comenius-prosjekter. Det er avgjørende å integrere prosjektene i den daglige undervisning, poengterer hun.

Franskmennene slo oss

I dette prosjektet bygger Linderud på rike erfaringer fra forrige Comenius-partnerskap (2004-2007), hvor elever på barnetrinnet deltok. Partnerskolene utvekslet da sunne matoppskrifter fra sine respektive hjemland. Alle elevene førte matdagbok hvor de noterte alt hva de spiste og drakk fra morgen til kveld en hel uke gjennom. Etterpå sammenlignet de funnene.

– Franskmennene slo oss, de spiser mye grønt og sunt. I England går det derimot stadig mye i fet mat. Ved siden av kosthold, prøvde vi ut spill, leker og aktiviteter fra ulike land. Her var det mye å lære, og vi fikk mange nye ideer, forteller Matthiessen og minner om at læringen foregår på fl ere plan på en flerkulturell skole, også mellom elever fra ulike bakgrunner.

– Vi hadde en utfordring da de skulle lage en typisk norsk rett. For hva er egentlig typisk norsk mat i dag? Vi har elever fra hele verden, og de skulle ha med seg oppskrifter fra hjemmet. Så vi hadde oppskrifter på tyrkiske kjøttboller, indisk lammegryte og tradisjonelle norske kjøttkaker. Det var interessant å se hvor stolte alle elevene følte seg av det de hadde med seg.

Unge verdensborgere

– Sunn mat og fysisk fostring er vel ikke nødvendigvis noe som tenner elevene umiddelbart?

– Vi satset på å gjøre det gøy. Vi arrangerte en helseuke hvor elevgrupper fikk utdelt samme ingredienser, og så hadde vi konkurranse om de mest delikate rettene, forklarer Matthiessen og ramser opp en hel rekke helsegevinster som har kommet ut av dette Comenius-prosjektet.

– Vi har innført gratis frukt på skolen. I kantinen var det før kaker og vafler, nå er det mer salater og grove bagetter. Og vi har startet opp prosjektet Fysak på ungdomstrinnet, som innebærer fysiske aktiviteter hver eneste dag. Store friminutt varer en hel time, da legger vi til rette for flere ulike aktiviteter: bandy i bomberommet, fotball i ballbingen og mye mer.

– Europeisk prosjektarbeid føles verdifullt på mange måter. Det er viktig å gi innsikt i andre lands kulturer, se og erfare at også andre har verdi. Vi vil gjøre elevene våre til verdensborgere. Vi ønsker å så noen frø og motivere dem til å tenke i et større perspektiv. Akkurat det er kanskje spesielt viktig for oss som har elever fra så å si hele verden.

TEKST/ RUNO ISAKSEN
FOTO/ TRULS BREKKE