Vil ha verdens beste fagarbeidere

Konstruktivt: Internasjonalisering vil bare vokse og vokse framover. Så vi må være der og bidra konstruktivt, også til å videreutvikle vårt eget utdannings- og opplæringssystem, ifølge Katrine Kaels. Foto: Privat

Anne Katrine Kaels er avdelingsleder for fag- og yrkesopplæring i Utdanningsdirektoratet. Hun er også medlem av fagutvalget for Leonardo da Vinci, EUs samarbeidsprogram for fag- og yrkesopplæring.

Når det snakkes om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen i Norge, er det ofte med trykk på frafallsproblematikken. Kaels savner tydeligere faglige ambisjoner.

– Frafallet er altfor høyt, men likevel: Uten frafall, er vi da helt fornøyde? Vi vil vel ha verdens beste fagarbeidere? Vi vil vel ha topp kvalifikasjoner? Dette er altfor lite diskutert i Norge.

En skole i forkant

– Om du skuer ti år framover i tid, hvordan ser norsk fag- og yrkesopplæring ut da?

– Innholdet og strukturen i yrkesopplæringen må være mye tettere knyttet til utviklingen i samfunnet for øvrig, i arbeidslivet, innen teknologi og miljøkrav. Kunnskapsløftet gir skolene relativt stor fleksibilitet til å endre læreplaner, foreslå opprettelsen av helt nye fag og sammenslå eksisterende fag.

– Og dermed være i takt med utviklingen i arbeidslivet – kanskje tidvis også i forkant?

– Ja. Jeg synes det er rart og interessant at det ikke reises forslag om opprettelse av nye fag. Da tenker jeg på hele den yrkesfaglige sektoren. Mange av våre fag har eksistert veldig lenge.

– Og er utdaterte?

– I det store og hele har vi en god fagopplæring. Men vi trenger framtidsvisjoner. Vi trenger å strekke oss og tilby det aller beste opplæringstilbudet. Internasjonalt samarbeid vil absolutt være et viktig verktøy i så måte, understreker Kaels.

– Vi kan lære både om innhold i andre lands fagtilbud og om nye fag som andre har utviklet nettopp som følge av ny teknologi. Mye europeisk samarbeid pågår, men mye mer kunne vært gjort.

Fellesgrader kommer

Ti år fram i tid ser Kaels absolutt for seg en lignende utvikling innen europeisk fag- og yrkesopplæring som vi ser innen høyere utdanning i dag. Der utvikles det nå stadig flere overnasjonale fellesgrader, såkalte joint degrees.

– Europeiske fellesgrader bør være en målsetning også innen fagopplæringen. Norge er et lite land med få innbyggere, vi har mye å tjene på å få innsyn i andres systemer og utvikle og utveksle faglig spisskompetanse.

– Om ti år kan norske elever bli tatt opp i norsk opplæring og deretter tilbringe ett år eller mer som elev ved en partnerskole eller i en bedrift i Europa, som del av en felleseuropeisk grad?

– Absolutt. Selvfølgelig vil dette innebære mange utfordringer, men det er ingen grunner til at vi ikke skal klare å få det til.

Gode ordinger finnes

EU kjører løpet med å samkjøre fag- og yrkesopplæringen i Europa, understreker Kaels. Hun viser til at gode ordninger allerede finnes, og at én sentral utfordring er å bruke disse ordningene mer og bedre.

– Vi har EUs program for livslang læring (LLP), som Leonardo da Vinci er en del av. Der er det virkelig store muligheter til å få i gang mye godt samarbeid. Første steg mot yrkesfaglige fellesgrader kan meget gjerne tas her.

– Hva har norske skoler og bedrifter å tjene på europeisk samarbeid, alt i alt?

– Selve det norske utdanningssystemet er jo så bra, og noe vi ofte får ros for. Systemet er der, men innholdet både kan og må bli stadig bedre. Hva bør en kontor- og administrasjonsmedarbeider kunne om ti år? Hva med en reiselivsmedarbeider, en bilmekaniker, en rørlegger? Skal vi i det hele tatt ha rørleggere da? Eller omvendt, er dette faget da blitt så stort at vi trenger å spesialisere?

– Slike spørsmål må fagene ta inn over seg, finne svar på og handle i forhold til.