Trener norsk og bygger selvrespekt

VERDIER/ – Hvis jeg skal bli godt integrert i det norske samfunnet må jeg ha jobb, lære meg norsk og bli kjent med norske verdier, sier Ismael Palani. Foto:Truls Brekke

Det er stinn brakke i auditoriet hvor Palani viser filmen sin fra flyktningleiren i Sør-Irak, hvor han bodde i 23 år. Filmen viser små barn som selger mat og godterier fra provisoriske småbord. En kvinne prøver å suge opp vann fra et underjordisk rør, uten suksess.

– Det bodde 50 000 flyktninger her, alle var kurdere fra Iran som meg, forklarer han. Tilhørerne er innvandrere i Sørum og hender fyker uavbrutt i været. Det går på norsk, engelsk, arabisk og kurdisk.

Premiere på egen historie

I 1979 var Palani to år gammel. Sjahen ble styrtet og Ayatollah Khomeini kom til makten i Iran – og Palani og hans familie ble flyktninger i kurdisk Nord-Irak. Året etter, da krigen mellom Iran og Irak brøt ut, ble de tvangsflyttet til en flyktningleir i Sør-Irak. I 2007 kom han til Norge, med oppholdstillatelse i 2008. I juni 2009 bosatte han seg på Sørumsand.

– Jeg har vært flyktning i hele mitt liv, sier han alvorlig til tilhørerne.

Tidlig i september 2009 viste Palani klipp fra denne filmen for ungdomsskoleelever i nabokommunen Aurskog-Høland.

– Jeg har lært veldig mye av dette prosjektet. Jeg lærte å fortelle min historie, og det gikk så bra. Ungdommene satt helt stille. Det var en fin opplevelse for meg. Det var første gang i Norge at jeg fortalte min historie.

Bidrar til bedre liv

– Da Lise Sæther kom med fortellerideen, tenkte jeg: Dette er en glimrende anledning for asylsøkere til å trene norsk og samtidig bygge selvrespekt. Det handler om å fortelle en historie som vi trenger å høre, understreker Lise Kristensen, leder for Voksenopplæringen i Sørum.

– Det er så mange som vil ha utlendinger ut. Jeg tror det skyldes redsel og uvitenhet. Derfor er det så viktig at Ismael og andre står fram og viser hvem de er og hvorfor de er her. Sånn kan vi også bidra til et bedre liv for de fremmedspråklige i Norge. Vi blir flerkulturelle nå, du får ikke stoppet den prosessen.

I fortellerprosjektet settes norsk krigshistorie sammen med dagens innvandrere i Norge. Kristensen mener det er viktig å ha i bakhodet at det ikke er så lenge siden også nordmenn var flyktninger.

Få budskapet fram

HISTORIE/ – Nå vet vi at når ungdommer får presentert en interessant historie, så lytter de, poengterer Lise Kristensen. Foto: Truls Brekke

Lise Sæther fra Den kulturelle skolesekken hadde regi og opplegg på fortellerprosjektet, inkludert opplæring av elevene som var plukket ut av voksenopplæringen i Aurskog-Høland og Sørum.

– Her handler det ikke om god norsk, men å få budskapet fram. Blar du for mye med papirer, går det fort i stå. Jeg jobbet med å gjøre dem trygge, på kort tid. Så presenterte vi fortellingene for alle tiendeklassene i Aurskog-Høland. Stort sett fortalte de helt uten notater om frykt og nød og milits og fengsel: korte, poengterte historier. Tiendeklassingene satt som lys og hørte på Ismael og de andre, sier Sæther.

Utvikler kompetanse

Sørumsand voksenopplæring deltar i CAIC (Creative Approaches to Intercultural Competence), et toårig Grundtvig partnerskap med partnere fra åtte europeiske land. Prosjektet handler om å dele på innovative metoder for å utvikle den flerkulturelle kompetanse mer effektivt og engasjerende. Fortellerprosjektet er ett eksempel på opplegg utviklet på Sørumsand, og som tas inn i det europeiske prosjektet.

Kristensen fremhever at Grundtvig-prosjektet mest av alt gir rike muligheter til å reflektere over egne holdninger og egen praksis, til å lære og til å utvikle ens egen kompetanse.

Flerkulturell paraply

På Sørumsand finnes det en rekke tiltak rettet mot innvandrere og nordmenn. Noen av disse er startet av Voksenopplæringen, andre av Flerkulturell møteplass, som er en paraply av frivillige organisasjoner med ulike aktiviteter som etter hvert har blitt selvgående.

– Vi har jobbet bevisst med media og synliggjøring, forklarer Lise Kristensen. Da våre europeiske partnere var på besøk her, synliggjorde vi vårt samarbeid med Flerkulturell møteplass. Selv om vi har satt i gang flere tiltak med solid lokal støtte, handler det jo også om å formidle verdien av arbeidet til andre, ikke minst kommuneledelsen. Vi brukte Grundtvig-prosjektet til å løfte hele arbeidet vårt opp. Både ordfører og rådmann ble engasjert.