Du benytter en eldre versjon av Internet Explorer. For optimal brukeropplevelse anbefaler vi deg å oppgradere til en nyere versjon eller bytte nettleser.

Teori i praksis

– Vi vet at mange som velger yrkesfaglig utdanning er skoletrøtte og lite motiverte for teori. Vårt første spørsmål var derfor: Hvordan inspirere unge sveisere til å interessere seg mer for teori?

Euromecca-1[1]

Konkret og nyttig: Det er en stor fordel at elevene ikke bare bes om å sveise sammen to plater, men får lage noe som både er konkret og nyttig, ifølge Erik Engh. Foto: privat

Erik Engh er daglig leder i QM Soft og norsk prosjektdeltaker i Euromecca. Prosjektet handler om bruk av nye undervisningsmetoder i sveiserfaget, men metodikken kan brukes innenfor all praktisk opplæring, ifølge Engh.

– Dagens unge er mobilgenerasjonen, de er vant med sms og korte videosnutter à la YouTube. Så hvordan nå dem? Vi utviklet 40 videoer til bruk i undervisningen: korte og poengterte. De fleste videoene rommet direkte spørsmål som:
Hvorfor ikke blande rustfritt og vanlig stål? Vi vil stimulere til interesse for teori og få fram at det er en grunn til at vi har teori.
Poenget er å gi teori når teori er relevant og kun da, understreker Engh. Han viser til at sveiserutdanningen i Norge er praktisk rettet og bygget opp omkring sertifiseringer. Sikter du derimot mot internasjonalt diplom, ligger lista høyere når det gjelder teori.

Tilgjengelig

Tilgjengeligheten er den store styrken med dette undervisningsopplegget, slik Engh ser det. Spesialisten er ikke alltid der hvor du ønsker å holde kurs, men så lenge du be hersker digitale medier, kan du få til mye. Selv har Engh kjørt kurs der han var i Ål mens elevene befant seg i opplæringsbedrift i Nordland.

Engh får støtte av John B. Stav, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), som er koordinator
for Euromecca.

– Mens tradisjonell e-læring er skriftlig basert, er Euromeccas opp legg interaktivt: Lærere og elever ser og kommuniserer med hverandre, selv om de ikke befinner seg i samme rom. Tilbudet er koordinert og kvalitetssikret. Likevel er ikke opplegget et fullgodt alternativ til regulær undervisning og opplæring, men et supplement, understreker Stav. Dersom det ikke blir altfor kostbart, bør man også møtes fysisk. Ethvert kurs bør i alle fall starte med samling, ellers blir det upersonlig.

Nye undervisningsmåter

Euromecca-John-Stav[1]

John. B. Stav fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Foto: privat

Interaktiv læring stiller nye krav til læreren både når det gjelder teknologisk kompetanse og undervisningsmåter.
– Digitale tavler innebærer at det du skriver, umiddelbart kan legges ut på nett. Derfor må du jobbe bevisst medstrukturering av stoffet, i tillegg til å skrive pent. Du må variere undervisningen, legge opp til spørsmål og aktiv deltakelse.

Hittil har interessen for den nye teknologiløsningen vært større ute i Europa enn i Norge, hvor det første og fremst er universitets- og høgskolemiljøer som er involvert.

Erik-Engh_Euromecca[1]

Erik Engh fra QM Soft, norsk prosjektdeltaker i Euromecca. Foto: privat

– Her ved HiST bruker vi interaktiv læring i stor stil, særlig på ingeniør- og sykepleiefag. Og vi får kjempegod respons fra studentene. Næringslivet kunne med fordel brukt vår teknologiløsning mye mer i alt fra møter til opplæring, samarbeid
og teknisk produksjon, mener John B. Stav.

Gratis vare

Selve gangen i opplæringskursene følger en realistisk arbeidsprosess fra A til Å. Første modul er en ordre. Så kommer spesifikasjoner og tegninger inn. Selve sveisingen kommer gjerne et godt stykke ut i prosessen.

– Det er en stor fordel at elevene ikke bare bes om å sveise sammen to plater, men får lage noe som både er konkret og nyttig. I ett undervisningsopplegg gikk ordren ut på å lage ovn til en utendørs badestamp. Slikt gir fagstolthet også, understreker Erik Engh, som har bakgrunn fra mekanisk industri og som har hatt hånd om det faglige innholdet i kursene.

Hittil har undervisningsopplegget vært testet ut mot norske bedrifter. Fra 2008 er også Norsk Industri og deres industriskole
involvert, slik at undervisningsopplegget blir mer formalisert. De norske prosjektdeltakerne har primært hatt utviklingsmessig interesse, ikke kommersiell. Interesserte kan kontakte John B. Stav og ta verktøyene og metodene i bruk – helt gratis.

– Det var aldri meningen å lage et kommersielt produkt, men å utvikle gode verktøyer for læring og gi stadig flere aktører tilbud om å ta det i bruk. Jeg har en drøm om å få metoden inn i norsk skole i mye større omfang enn i dag, sier Erik Engh.
Les mer om Leonardo videreutvikling her.

 

 

Share |
Lukk vindu

Grunnskole og barnehage

Videregående opplæring

Høyere utdanning og forskning

Voksnes læring