Grønn energi i vinden

TURBINER/ Det ligger an til en massiv økning i vindturbiner i landet som helhet, særlig i Rogaland. Næringslivet skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Spørsmålet er bare: Hvor skal den norske vindindustrien hente kompetansen fra? (Foto/Privat)

Ett helt sentralt grep skolen nå tar for å nå sine målsetninger, er å koordinere et stort europeisk Leonardo da Vinci videreutviklingsprosjekt: VET-Wind. Dalane-lærer Frank Emil Moen er prosjektleder.

– Vi har prekært behov for europeisk kompetanse på vindkraft nå når vi etablerer Norges første utdanning i vindkraft her i Dalane. Vi trenger kompetanse på å bygge et godt utdanningsløp. Dessuten trenger vi gode læreplasser, og de finnes det ikke mange av i Norge ennå, sier Moen.

Han viser til at den nye utdanningen springer ut av den lokale industriens behov.

Trenger arbeidskraft

Det ligger an til en massiv økning i vindturbiner i Norge, særlig i Rogaland. Her skal åtte parker bygges i løpet av få år, med til sammen over 300 vindmøller. Dette alene vil kreve over 60 årsverk til drift og vedlikehold. Det er ingen overdrivelse at næringslivet skriker etter kvalifisert arbeidskraft.

Men hvor skal den norske vindindustrien hente kompetansen fra? I land som Sverige og Tyskland finnes flere slike utdanningstilbud. I Norge finnes ingen, før nå.

– Samtidig skal vårt utdanningstilbud dekke et betydelig større område enn fylket vårt, for vi jobber med å etablere vindkraftutdanningen som en landsdekkende linje, understreker Moen.

Mangler norske læreplasser

OPPLÆRING/ – Det handler om å lære av andre som er kommet mye lengre enn oss, og faktum er at vi må søke internasjonalt samarbeid for å få god nok opplæring for elevene våre, sier Frank Emil Moen.

Høsten 2011 startet det nye utdanningsløpet forsiktig med at elever på Vg2 Automatisering har ni timer vindkraft i uka under faget «Prosjekt til fordypning». Høsten 2012 tas så 12-15 elever opp til Vg3 i «Energioperatør i skole». Ett år senere skal disse ut i halvannet år med lære.

Mangel på norske læreplasser er en av hovedgrunnene til at Dalane vgs trenger dette europeiske samarbeidet, poengterer Moen.

– Faktum er at vi må søke internasjonalt samarbeid for å få god nok opplæring for elevene våre. Dette kommer til å gjelde i flere år framover, inntil vi får industrien opp og gå i Norge. Utplassering i europeiske skoler og bedrifter står helt sentralt i samarbeidet.

Videreutdanner lærere

– Det handler om å lære av andre som er kommet mye lengre enn oss, understreker Moen.

Prosjektet er satt sammen av flere partnere med kompetanse på utdanning i vindkraft, særlig de tyske, britiske, spanske og svenske partnerne. De øvrige er, som Dalane vgs, skoler som skal etablere slik utdanning.

Moen og hans Dalane-kolleger har allerede i samarbeid med lokal industri og partene i arbeidslivet laget en egen kompetanseplattform som beskriver hva en vindoperatør skal kunne. I VET-Wind-samarbeidet skal denne plattformen nå kvalitetssikres og videreutvikles.

– Neste steg er å jobbe med selve innholdet i utdanningen, inkludert metoder, ressursbehov og HMS. Deretter skal vi jobbe konkret med utplassering av elever samt opplæring av lærere. Ett sentralt delmål er å utvikle en kompetanseplattform for lærere, utdyper han.

Flere av Moens lærerkolleger har allerede startet med utdanning hos deres svenske partner, Högskolan på Gotland. Her følger de e-læringskurs spisset mot vindkraft ved siden av regulær lærerjobb.

Den nye oljen?

Europa står foran en massiv satsing på ren, fornybar energi, viser beregninger gjort av EU. I dag er det i underkant av 200.000 vindkraftansatte i Europa. Allerede i 2020 vil det jobbe om lag 350.000 i vindsektoren. Den aller største veksten kommer offshore.

– Det kommer til å bli et enormt behov for kompetanse framover. Bare i Norge trengs det tilførsel av 31 nye operatører årlig framover, når man ser på planlagt utbyggingstakt. I tillegg kommer et stort og hurtig voksende internasjonalt offshoremarked, kommenterer Moen, som likevel ikke er med på at vind er den nye oljen.

– Inntektspotensialet er ennå ikke sterkt nok til å sammenlignes med oljeutvinning. I Norge er det dessuten den landbaserte vindkraften som utvikles. Trolig først om 15-20 år kommer vi til å se store, flytende norske vindkraftverk. Turbinene kommer til å bli større og mer effektive, produksjonen billigere. Da først kommer vindkraft til å bli virkelig stort, særlig om strømprisene i tillegg stiger, mener Moen.

Norges kompetansesenter

Spør Frank Emil Moen om visjoner, og svarene kommer raskt. Først og fremst å få etablert en solid fagopplæring som er integrert i fagmiljøene. Deretter å etablere en teknisk fagskole innen vindkraft, i samarbeid med fagmiljøene.

– Vi jobber med å samle utdanning, forretningsvirksomhetene og FoU-miljøene i et helt nytt bygg i Bjerkreim: RES-bygget. Sammen skal vi bli Norges kompetansesenter for vindkraft.

– Hvor realistisk er denne målsetningen?

– Jeg kan ikke se noen andre som ligger bedre an til å lykkes enn oss. Våre FoU-partnere er med. Fylkeskommunen, som største eier av RES Eiendom AS, er med. Dalane vgs er med. Nå gjenstår bare å få industrien tungt nok med, konkluderer Frank Egil Moen.

Dette er en noe forkortet versjon av en artikkel som sto i SIU-magasinet Europavegen 2012. Les hele magasinet her.