Fremtidens verktøy
Roboter er ikke lenger science fiction. I Hordaland går videregående opplæring nå sammen med lokale industribedrifter og høyteknologiske bedrifter fra Europa for å utvikle et attraktivt opplæringstilbud innen datastyrte maskiner.
– Å håndtere moderne teknologi er gøy, det gir mestringsopplevelse og læringslyst. Dette vil vi gjerne formidle til ungdom, spesielt til
jenter, sier Leif Tore Solberg, teknisk sjef i Jakta Metall AS, og en av pådriverne innen rekruttering av ungdom til tekniske fag ved Osterøy videregående skole i Hordaland.
Datastyrte maskiner (CNC) og robot er det nye jenteyrket, ifølge Solberg. Osterøy vgs, lokalt næringsliv og myndighetene spiller på lag for å skape en attraktiv, relevant og sterk utdanningslinje på Osterøy.
Kompetansesmie
Visjonen for det nye kompetansesenteret ved Osterøy vgs er å rekruttere ungdom til teknikk- og industriell produksjon (TIP), og produksjons- og industriteknikk (PIT), og å dyrke fram spisskompetanse på fagfeltet CNC og robot.
– Ved å hente erfaringer og beste praksis utenfra, kan vi utvikle et motiverende opplæringstilbud
hjemme. Vi vil gjerne gi et spesielt tilbud til ungdom – en inspirerende og nyskapende utdanningslinje, sier Aud Søilen, rektor ved Osterøy videregående skole.
– Morgendagens arbeidere kan ikke finslipe ferdigheter med gårsdagens teknologi. Utdaterte maskiner og irrelevante oppgaver er en demper for ungdoms motivasjon, sier Bjørn Øvsthus, bedriftsleder i Mjøs Metallvarefabrikk AS og en av partnerne i det europeiske samarbeidsprosjektet som er støttet av Leonardo da Vinci, EUs ordning for fag- og yrkesopplæring i Europa.
– Ungdom skal få oppleve at arbeid i moderne bedrifter, hvor roboter utfører rutineoppgaver, er spennende.
Osterøy videregående skole hadde ikke råd til moderne teknologi, og den gamle maskinparken var lite egnet for undervisning i avansert maskinering. Voksende lokal industri trengte på sin side høykompetente arbeidsfolk til å styre maskiner og roboter. Mangel på høyteknologisk kompetanse, behov for skreddersydde opplæringstilbud for ungdom, samt videreutdanningstilbud for lærere og voksne utgjør bakteppet for etableringen av «Kompetansesenteret for CNC og robot» ved Osterøy vgs.
En rivende utvikling
Nyskapende arbeid og eksperimentering har skolen god erfaring med. Det som er spesielt denne gangen er den internasjonale konteksten.
På oppstartsmøtet på Osterøy er representanter fra elleve utdanningsinstitusjoner og høyteknologiske bedrifter fra Tyskland, Slovenia, Litauen, Sverige og Norge til stede.
Alle trenger mer kunnskap om etablering av kompetansesentre og utvikling av opplæringstilbud på fagfeltet CNC og robot.
– Høyteknologi gjør europeiske bedrifter konkurransedyktige på globale arenaer.
Næringslivet trenger flere kvalifiserte og omstillingsdyktige personer som kan jobbe i denne sektoren, som kjennetegnes av rivende utvikling, kontinuerlig omstilling og sviktende rekruttering. Det er vedvarende mangel på lærere, lærlinger og arbeidsfolk på dette fagfeltet, påpeker Lars Mjøs, daglig leder ved Osterøy Industrilag og koordinator for Leonardo da Vinci-partnerskapet.
Impulser fra andre land
Hvordan skal man jobbe med fag som gjennomgår en rasende rask utvikling? Hvordan skal man overføre kunnskap om CNC og robot? Hvordan skal man utvikle opplæringstilbud som skal være arbeidsrelevante og virkelighetsnære? Dette er noen av spørsmålene de europeiske partnerne skal finne gode svar på i løpet av de neste to årene.
Først og fremst vil partnerne se nærmere på det eksisterende opplæringstilbudet og finne ut hva de kan lære av hverandre. Senere vil de utvikle opplæringsmoduler og utvekslingsprogram i Europa. Som i et puslespill, skal forskjellige kunnskapsbrikker legges på plass inntil de former et nyskapende opplæringstilbud som både lærlinger, lærere og arbeidslivet kan benytte seg av.
– Vi må hente impulser og kunnskap fra hverandre. Denne lærdommen vil så gi oss bedre sammenligningsgrunnlag og en mer solid samhandlingsplattform. Vi håper at vi kan få en dypere innsikt i vårt eget ståsted og innhente forskjellige perspektiver og metoder som vi kan bygge videre på, oppsummerer prosjektkoordinator Lars Mjøs.
