Finner tonen
– Læringspartnerskap er viktig for å få nye ideer, bli inspirert og motivert i vår egen opplæring, sier Kari Engen, daglig leder for Sør-Trøndelag musikkråd, som i september gikk i gang med sitt tredje Grundtvig-prosjekt.
– Vi ønsker å motivere flere voksne til å ta utdanning eller opplæring innen folkemusikk og tradisjonsmusikk, og dermed bli mer bevisst på egen kulturell identitet. Dette europeiske partnerskapet fokuserer først og fremst på å utvikle god læringsmetodikk på feltet, sier Kari Engen.
Blir bedre tilbyder
Sør-Trøndelag musikkråd, som er en fylkesavdeling av Musikkens studieforbund, er én av ti partnere i HEAD (Heritage Education for Adults, Exchange of Methodology – How to Use Heritage in Adult Education). Startskuddet gikk på oppstartmøtet hos den tsjekkiske koordinatoren i Praha i slutten av september.
– Hvorfor har dere søkt Grundtvig-midler for tredje gang?
– Først og fremst for å utveksle erfaringer med europeiske institusjoner. I de to tidligere prosjektene har vi fått mye inspirasjon og motivasjon. Vi har fått direkte tilgang på nye ideer og erfaringer som vi har tatt med oss hjem. Dette har ført til at vi har utviklet oss som tilbydere, sier Engen og nevner et eksempel: En av partnerne brukte aktiviteter for innvandrerbarn for å komme i kontakt med barnas foreldre, som i mange tilfeller kan være vanskelig å få med på ulike læringsarenaer.
Åpen målgruppe
– Det første prosjektet Sør-Trøndelag musikkråd fikk støtte til handlet om å bruke musikk for å inkludere innvandrere i lokalsamfunnet.
Hvordan skiller HEAD seg fra dette prosjektet?
– Denne gangen er ikke målgruppen så avgrenset. I prinsippet er alle i målgruppen, bare det har med kulturarv å gjøre. Det er metodikken som står i fokus. Det viktigste blir derfor mobilitet, å utveksle erfaringer med de andre partnerne og bygge nettverk, understreker Engen. Hun forteller at de foregående Grundtvigpartnerskapene aldri har hatt mer enn fem partnere. Denne gangen var de ti partnere som fant tonen på et kontaktseminar.
– Hva er den største utfordringen med å delta i et så stort prosjekt?
– Det er utfordrende å være åpen for å akseptere at partnerne har ulik kompetanse og ulik kultur. Vi har erfart at vi i Norden er langt fremme på områder der andre partnere ikke er kommet så langt, for eksempel demokratiske strukturer. Men det er viktig å la alle slippe til, alle må få finne sin form, poengterer hun.
– Vi føler at vi har noe å bidra med overfor andre partnere, for eksempel hvordan man strukturerer slike prosjekter. Det er kun vi og Latvia som har deltatt tidligere. Vi kan bidra med å oppklare ting, vi har fått mer selvtillitt etter hvert, slår Engen fast.
